Ulf Lundell | |||
---|---|---|---|
Født | Ulf Gerhard Lundell 20. nov. 1949[1][2][3] (75 år) Högalids församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Rockesanger, komponist, kunstmaler, skribent, gitarist, låtskriver, lyriker, plateartist | ||
Partner(e) | Maria-Pia Boëthius | ||
Barn | Sanna Lundell Love Lundell | ||
Nasjonalitet | Sverige[4][1] | ||
Utmerkelser | Piratenpriset (2000) Doblougprisen (2017) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1975– | ||
Plateselskap | EMI | ||
Innflytelse | Ernest Hemingway, Allen Ginsberg, Jack Kerouac, Bob Dylan, Bruce Springsteen | ||
Nettsted | http://www.ulflundell.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Kärleken förde oss samman | |||
Ulf Lundell, døpt Ulf Gerhard Lundell, også kalt «Uffe», (født 20. november 1949 i Stockholm) er en svensk rockesanger, låtskriver, forfatter, billedkunstner og poet.[5]
I fotsporene til Bob Dylan og Bruce Springsteen fikk Lundell en meget sentral posisjon som sanger og låtskriver i Sverige på 1970- og 1980-tallet.[6] Presis som i sine bøker, kjennetegnes hans musikk av en kombinasjon av det utadvendte og det sarte.[7]
Lundell ble født i et arbeiderklassehjem i Stockholm. I ung alder fikk han sin første gitar. 1966 begynte han å arbeide og gikk fra den ene jobben til den andre, blant annet som postmann. Han begynte også å skrive sine egne sanger og sendte dem inn til ulike plateselskaper. Etter noen år fikk han endelig en avtale med EMI. Det resulterte i debutplaten Vargmåne i 1975. På den platen finner man klassikere som «Sextiosju, Sextiosju» og «Stockholms City».[6]
Samme år som boken Jack kom ut, 1976, kom også platen Törst ut. De neste årene var han veldig produktiv, og det kom både bøker og plater på rekke og rad. Liveplaten Natten Hade Varit Mild Och Öm, som kom ut i 1977, var spilt inn sammen med bandet «Nature». Mats Ronander og Lasse Wellander var et par av medlemmene i Nature. Det samme året giftet han seg og flyttet til byen Åre i vestre Jämtland.
Året etter slapp han Nådens År, som var en slags hyllest til hans sønn Calle. Dette ble hans så langt mestselgende plate. Ripp Rapp kom ut i 1979, og i 1980 kom Längre Inåt Landet. Dette var et dobbeltalbum som var innspilt i London. På dette albumet hadde han med blant annet Mats Ronander på gitar og munnspill og Niclas Strömstedt på keyboards. Så kom albumet Kär Och Galen 1982.[6] Dette albumet inneholdt bl.a. sangen «Öppna landskap», som nærmest fikk status som en ny nasjonalsang i Sverige og vel får sies å markerte det store gjennombruddet for Lundell.[7]Sangen ble nevnt i taler av både konge og politikere. Som en av få sanger, ble denne også kjent utover landets grenser.[6]
Den Vassa Eggen fra 1985 betraktes ofte som et av hans beste album, selv om det er veldig ulikt Kär Och Galen. «Den Vassa Eggen» handler mye om en skilsmisse han nettopp hadde opplevd.
De følgende årene var det en intensiv turnevirksomhet. I 1988 gikk han gjennom en stor forandring i livet og ble kristen. Samme år kom platen Evangeline som var et dobbelalbum med klart religiøse tekster. Utanför murarna kom 1989. Med Måne Över Haväng kom Lundell tilbake med tekster som var kritiske til den moderne sivilisasjonen, fortsatt med den samme melodiske rocken. Xavante fra 1994 fulgte i samme stil, men live begynte Lundell å bruke et hardere og røffere lydbilde. Nå startet også en veldig produktiv periode. Det ble turneer, samlealbum og stort sett nye studioalbum hvert år.
På Andra Sidan Drömmarna, som var et dobbel-album og kom ut i 1996, og Män Utan Kvinnor fra 1997 handlet om det samme som de to tidligere platene, og var også preget av pessimisme. De fikk blandet mottakelse.
På Slugger og Fanzine brukte han en del av den vrenglyden han hadde brukt live. De platene solgte ikke så mye. I 2000 kom så albumet I Ett Vinterland. Der var han igjen tilbake til den melodiske rocken som han brukte på 90-tallet.[6]
På 2000-tallet har Lundell fortsatt å gi ut plater og bøker, hvert eller annet hvert år. Han har også turnert mye på hele 2000-tallet, senest en stor turne i 2015 med strålende omtale.[8]
1976 debuterte han som romanforfatter med generasjonsromanen Jack. Jack handler om en ung artist og det å vokse opp Stockholm i de første frynsete årene av 1970-tallet. Boken ble fort en bestselger.[6]Foruten som egen bokutgivelse, gikk den i Norge som føljetong i Dagbladet. Boken ble filmatisert 1977.[7]Regissøren var Janne Halldoff som skrev manuset sammen med Lundell. Forfatteren prøvefilmet med seg selv for hovedrollen, men ga den isteden til Göran Stangertz. Musikken sto Lundell og bandet Nature for.
Så kom Sømnen i 1977. Den boken er mer melankolsk. Lundell er ofte opptatt av sin egen generasjon og sine egne problemer og kan være meget selvutleverende. Sömnen ble filmatisert i 1984. Av andre romaner kan nevnes Kyssen (1981), Hjärtats ljus (1983), En varg söker sin flock (1989), Saknaden ( 1992), Friheten (1999), Frukost på en främmande planet ( 2003) og Värmen (2005).
Lundell skriver også dikt. En av hans utgivelser er «Tid för kärlek» (1984). Mange av bøkene hans er oversatt til norsk.[7]
Lundell arbeider også med malerier og grafikk.
Romaner
Poesi
Årstall | Priser |
---|---|
2017 | Doblougprisen[9] |
2005 | Evert Taube-stipendet |
1994 | Stockholms stads Bellmanpris |