Ulrik av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | 30. des. 1578[1][2][3] Kolding | ||
Død | 27. mars 1624[1][2][3] (45 år) Rühn | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Ektefelle | Catherine Hahn[4] | ||
Far | Frederik II | ||
Mor | Sophie av Mecklenburg | ||
Søsken | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Tyskland | ||
Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Ulrik (Ulrich Johann, født 30. desember 1578 på Koldinghus, død 27. mars 1624 på sitt gods Rühn ved Bützow og begravet 24. mai s. å. i denne bys kirke, hvorfra hans lik ble overført i 1642 til Roskilde domkirke) var en dansk-norsk prins, hertug til Slesvig-Holsten og biskop i Schwerin (som Ulrik II).
Han var sønn av kong Frederik II og dronning Sophie. Som liten ble han i en periode sendt til oppfostring hos morens foreldre i Meklenborg, men var allerede i 1583 tilbake i Danmark. Han oppholdt seg dels på Kalundborg slott dels på Sorø kloster, når ikke han fulgte sine foreldre på deres reiser rundt i landet.
Han ble oppdratt sammen med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.), som ledsaget ham utenlands 1590-94. I 1590 reiste de to blant annet til det brunsvigske hoff og universitetet i Helmstedt, så var de i 1593 ved Rostocks universitet, så videre til Leipzig universitet, hvor Ulrik ble rector magnificus, som han også var blitt det i Rostock.
Han lå i strid med sin bror Christian IV om arvefordringer i hertugdømmene, men forliktes med ham på Nykjøbing slott og ble senere hoffjunker. Troels Lund forteller i «Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø», bind II, s. 388f: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans Broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner,... De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest søgte de et Grundlag for enig Løsning av Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i Padua 1658, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von Massow, datter av NN!] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt.»
Den unge kong Christian IV hadde verdsatt den dyktighet, som den senere riksadmiral Albret Skeel (1572-1639) hadde ervervet i utlandet og lot derfor denne tjene som hoffmester for hertug Ulrik på en lang reise til England, Skottland og Frankrike, hvor hertugen lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est.» Om han lånte navnet fra sin hovmester eller fra den nordtyske slekt Schele dictus Luscus, er uvisst, men skrivemåten tilsier nærmest dette siste. Ved faren, Frederik IIs hoff, hadde flere av navnet Schele oppholdt seg, ikke de v. Schele-Schelenburg, men antagelig medlemmer av slekten Schele i Kiel.
Ulrik fulgte kongen på dennes reise til Tyskland, og dro altså selv senere til Frankrike og England. Og Albret Skeel var med i følget også denne gang, nå som kaptein, da Ulrik i 1599 ledsaget kongen på den store reisen til Nordkapp, hvor Ulrik i Bergen fikk et forhold til den beryktede Mette Høg, den trondhjemske lensmann Jakob Trolles hustru.
I 1601 var han med kongen på Båhus og i 1602 til Knærød. Samme år ledsaget han sin søster Hedevig til hennes bryllup i Dresden med Christian II av Sachsen. I 1604 besøkte han sin søster dronning Anne i London, hvor han ble dekorert med hosebåndsordenen. Han skal siden også ha gjort tjeneste for keiser Rudolf II ved å kjempe mot tyrkerne.
Ulrik ble omsider forlent med Svabsted (Svavsted; tysk: Schwabstedt) amt på livstid, og ved hjelp av sin morfars medvirkning, ble han i 1591 koadjutor i Schwerin stift, i 1603 biskop samme sted under navnet Ulrik II med tittelen: von Gottes Gnaden Erbe zu Norwegen, Herzog zu Schleswig-Holstein, Stormarn und der Ditmarschen, Administrator des Stifts Schwerin, Graf zu Oldenburg und Delmenhorst.[5] Frå nå av oppholdt han seg mest i stiftets residensstad Bützow. Han var dog sammen med Christian IV til sjøs under Kalmarkrigen.
Ifølge en opplysing fra det Hahnske arkiv, inngikk han morganatisk ekteskap med den meklenborgske adelsdame Catharine Hahn, datter av Otto II Hahn til Hinrichshagen og Brigitte von Trotha von Krosigk og Wettin. Han sørget for å gi godset Zibühl til Katharina, med Christian IVs velsignelse. Her innredet Katharina seg godt og fikk blant annet besmykket vinduene med hennes eget og hertugens våpen.
27. mars 1624 døde Ulrik på sitt landsted Rühn og ble begravet i Bützows stiftskirke i en kiste av tinn, dekorert med gullringer. Både hans mor, søstre og nevøer deltok i begravelsen. I 1642 ble liket ført over Warnemünde til Roskilde domkirke. Enken giftet seg siden med Nicolaus Herman v. Nidrum. Hun hadde kjempet iherdig for å vinne sitt gods tilbake, hvis berettigelse enkedronning Sophie og hertug Ulriks etterfølger som biskop, nevøen Ulrik III hadde sådd tvil om.
Ulrik av Danmark (1578–1624) – stamtavle i tre generasjoner | |||
---|---|---|---|
Ulrik av Danmark (1578–1624) | Far: Fredrik II |
Farfar: Christian III |
Farfars far: Frederik I |
Farfars mor: Anna av Brandenburg | |||
Farmor: Dorothea av Sachsen-Lauenburg |
Farmors far: Magnus I av Sachsen-Lauenburg | ||
Farmors mor: Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel | |||
Mor: Sophie av Mecklenburg |
Morfar: Ulrik III av Mecklenburg |
Morfars far: Albrecht VI av Mecklenburg | |
Morfars mor: Anna av Brandenburg | |||
Mormor: Elisabeth av Oldenburg |
Mormors far: Frederik I | ||
Mormors mor: Sophie av Pommern |
For Ulrik, sønn av Christian IV, se Ulrik prins av Danmark