Universal Periodic Review

Universal Periodic Review (UPR) er en mekanisme i FNs Menneskerettighetsråd opprettet av FNs generalforsamling resolusjon 60/251[1] av 3. april 2006 som en del av FN-reformen i 2005 . UPR består i en periodisk gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen (landhøringer) i FNs 193 medlemsland[2] og skal fungere som et supplement til FNs andre menneskerettighetsmekanismer. UPR er den første[trenger referanse] internasjonale menneskerettighetsmekanismen som tar for seg alle land og alle menneskerettigheter. Landhøringene utføres av UPRs arbeidsgruppe som består av Menneskerettighetsrådets 47 medlemmer under ledelsen av rådets president.

Retningslinjer og mål

[rediger | rediger kilde]

Retningslinjene for UPRs første syklus fra 2008 til 2012 ble fastsatt av Menneskerettighetsrådets resolusjon 5/1[3] av 18. juni 2007 og rådets beslutning 6/102[4] av 27. september 2007. UPR skal blant annet[5]:

  • Fremme menneskerettighetene som allmenne og udelelige, avhengige av hverandre og innbyrdes forbundet
  • Være en samarbeidende mekanisme basert på objektiv og pålitelig informasjon og på interaktiv dialog
  • Være en mellomstatlig, handlingsorientert prosess drevet av FN-medlemmer

Målene for UPR er blant annet:

  • En forbedring av menneskerettighetssituasjonen på bakken
  • Oppfyllelsen av statens menneskerettslige forpliktelser og vurdering av positive utviklingstrekk og utfordringer staten møter

Etter en gjennomgang av rådet i 2010-11, og rådets påfølgende resolusjon 16/21[6] av 12. april 2011 og beslutning 17/119[7] av 19. juli 2011, skal den andre og de følgende syklusene fokusere på gjennomføringen av de anbefalingene som et land har godkjent samt utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i det landet. Denne reformen medførte også at landhøringene ble forlenget med 30 minutter slik at færre land vurderes i hver sesjon og hver syklus varighet ble utvidet med et halvt år.

Prosedyre

[rediger | rediger kilde]

UPRs syklus

[rediger | rediger kilde]

Hver syklus går over fire og et halvt år og Menneskerettighetsrådets arbeidsgruppe møtes til tre årlige sesjoner hvor 14 land blir eksaminert (totalt 42 land hvert år). Rekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning[8] i første syklus og vil være den samme i den andre og de påfølgende syklusene (om enn noe forskjøvet da sesjonene er blitt kortet ned fra 16 til 14 land).

Landhøringer

[rediger | rediger kilde]

Landhøringene baseres på:

Dokumentasjon

[rediger | rediger kilde]

Høringen av hvert enkelt land baseres på følgende tre dokumenter:[10]

  • En 20-siders nasjonal rapport utarbeidet av landet som er til vurdering
  • En 10-siders sammenstilling av informasjon fra FN (inkludert rapport fra spesialrapportører og komiteene som overvåker menneskerettighetskonvensjonene, samt annen relevant FN-dokumentasjon) forberedt av OHCRH
  • Et 10-siders sammendrag med informasjon fra interessenter (inkludert nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, NGOer og andre sivilsamfunnsaktører) som også forberedes av OHCHR

I de nasjonale rapportene skal hvert land ta opp blant annet[11]:

  • Hvordan det fremmer og ivaretar menneskerettighetene, samt nasjonalt rammeverk (normativt og institusjonelt) for dette
  • Identifisering av oppnådde resultater, gode eksempler, utfordringer og vanskeligheter
  • Hovedprioriteringer og initiativ som kreves for å overkomme det enkelte lands utfordringer, eventuelle behov for teknisk bistand
  • Etter først syklus skal hvert land også gjøre rede for sin fremgang med oppfølgingen av anbefalingene som ble fremmet der

UPRs arbeidsgruppe

[rediger | rediger kilde]

Landhøringene blir utført av UPRs arbeidsgruppe som består av Menneskerettighetsrådets 47 medlemmer under ledelsen av rådets president. Tre og en halv time blir avsatt til hvert land, fordelt på 70 minutter til landets presentasjon av sitt nasjonale rammeverk for menneskerettigheter, tiltak for å fremme og ivareta menneskerettighetene, menneskerettighetssaker av særlig nasjonal interesse samt tiltak for å håndtere menneskerettighetsbrudd. Her er det også mulighet for et land til å presentere de tilsagn og forpliktelser som det frivillig har påtatt seg. Etter dette følger en interaktiv dialog på 140 minutter hvor alle FNs 193 medlemsland har anledning til å stille spørsmål og komme med anbefalinger.

Ifølge NGOen UPR Info[12] sine kalkulasjoner har UPRs første syklus gitt totalt 21 353 anbefalinger og 603 forpliktelser som landene frivillig har påtatt seg.

Troikaens rolle og arbeidsgruppens rapport

[rediger | rediger kilde]

Troikaen utgjøres av en gruppe på tre land som har ansvar for å legge til rette for en landhøring. De tre landene velges ved loddtrekning og det landet som er gjenstand for høringen kan kreve at ett av disse skal være fra deres egen regionale gruppe samt at ett av troikaens medlemmer skal erstattes. Troikaen mottar spørsmål til landet som skal opp til høring fra FNs medlemsland før høringen, forbereder det dokumentet som kommer ut av høringen (et sammendrag av høringen, anbefalinger, konklusjon og frivillige forpliktelser) i samarbeid med sekretariatet.

Det dokumentet som høringen resulterer i blir vedtatt senere i arbeidsgruppesesjonen; 30 minutter settes av til dette og her får landet mulighet til å indikere hvorvidt de har til hensikt å godta anbefalingene samt konklusjonene i dokumentet. Dette dokumentet blir så overført til Menneskerettighetsrådet hvor det skal diskuteres og vedtas i plenum. Det forventes at et land bekrefter hvilke anbefalinger det godtar og ikke i perioden mellom sesjonene i arbeidsgruppen og i plenum.

Menneskerettighetsrådets sesjoner

[rediger | rediger kilde]

UPR er en stående sak på Menneskerettighetsrådets liste (sak nr.6). Ved hver sesjon i rådet blir det satt av en time til å vurdere og vedta hvert dokument fra UPRs arbeidsgruppe og her får landet under høring mulighet til å svare på spørsmål og saker som ikke ble tilstrekkelig drøftet i arbeidsgruppen. Andre medlemsland, nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner med A-status og NGOer med ECOSOC-status kan også kommentere utfallet av høringen.[13] Dette er den eneste muligheten det sivile samfunn har til å komme til orde under UPR.

Oppfølging

[rediger | rediger kilde]

Hvert enkelt land har hovedansvar for å implementere utfallet av høringen men oppfordres sterkt til å gjøre dette i konsultasjon med alle relevante interessegrupper. Landene oppfordres også til å gi rådet en oppdatering midtveis i oppfølgingen av de aksepterte anbefalingene. I februar 2013 hadde 28 land levert dette.[14] Andre relevante interessegrupper oppfordres også til å inkludere informasjon om oppfølgingen av forrige høring i sine bidrag. Land kan be FN om støtte til implementeringen av utfallet fra deres høring og UPR har et eget fond[15] som er tiltenkt dette.

NGOen UPR Info har siden 2011 foretatt vurderinger to år etter høringene for å se hvordan anbefalingene implementeres og publiserte i 2012 sin første studie[16] med vurderinger av implementeringene i 66 land.

Bidrag fra interessenter

[rediger | rediger kilde]

Ikke-statlige interessenter har følgende muligheter til å bidra i UPR:

  • Delta i de nasjonale konsultasjonene som forbereder et lands nasjonale rapport
  • Innlevere informasjon til en landhøring som så kan innlemmes i OHCHRs sammendrag med informasjon fra interessenter
  • Delta på landhøringene i UPRs arbeidsgruppe (men uten å delta i den interaktive dialogen)
  • Delta på den sesjonen i Menneskerettighetsrådet hvor landrapporten blir vedtatt (her kan nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner med A-status og NGOer med ECOSOC-status komme med generelle kommentarer før rapporten vedtas)
  • Nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner med A-status og NGOer med ECOSOC-status kan levere inn skriftlige uttalelser under rådets agenda (sak nr.6)
  • Arbeide med oppfølgingen av anbefalingene fra UPR der det er relevant

Stater som ikke samarbeider med UPR

[rediger | rediger kilde]

UPR er en universell prosess hvor alle stater skal behandles likt.[17] Frem til Israel ikke møtte opp til sin landhøring 29. januar 2013 hadde alle FNs medlemsland deltatt i prosessen. I mars 2013 vil derfor Menneskerettighetsrådet måtte definere hvorvidt dette er et tilfelle av vedvarende mangel på samarbeid og hvordan dette skal håndteres.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FNs generalforsamlings resolusjon 60/251
  2. ^ UD
  3. ^ Menneskerettighetsrådets resolusjon 5/1
  4. ^ Menneskerettighetsrådets beslutning 6/102
  5. ^ Menneskerettighetsrådets resolusjon 5/1 par. 3
  6. ^ Menneskerettighetsrådets resolusjon 16/21
  7. ^ Menneskerettighetsrådets beslutning 17/119 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Basic facts about the UPR OHCHR.
  9. ^ Anneks til resolusjon 5/1 par. 1-2
  10. ^ Anneks til resolusjon 5/1 par. 3
  11. ^ Menneskerettighetsrådets beslutning 6/102
  12. ^ UPR Info
  13. ^ Anneks til resolusjon 5/1 par. 29-31
  14. ^ UPR Implementation
  15. ^ UPR Voluntary Fund
  16. ^ UPR Infos studie Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ UPR Basic Facts

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata