Unni Torkildsen | |||
---|---|---|---|
Født | 14. aug. 1901[1][2] Oslo | ||
Død | 20. juni 1968[1][2][3] (66 år) Norge | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
Ektefelle | Olafr Havrevold[4] Oscar Egede-Nissen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[1][2] | ||
IMDb | IMDb | ||
Unni Torkildsen (født 14. august 1901 i Kristiania, nåværende Oslo, død 20. juni 1968) var en norsk skuespillerinne.
Hun debuterte på Nationaltheatret våren 1924, i rollen som Ofelia i Hamlet, og viste straks at hun kunne tolke kvinneskjebner på en følsom og varm måte. Hun tok på seg store Ibsenoppgaver som Fru Linde i Et dukkehjem og Fru Bernick i Samfundets støtter, men også en lang rekke Bjørnson-kvinner som Laura i De nygifte, Helene i Naar den ny vin blomstrer og Karen i Geografi og kjærlighed.
Hun tilbrakte hele sin karriere ved Nationaltheatret, til sykdom i 1964 tvang henne til å trekke seg tilbake før tiden. Hun hadde da spilt i over 150 ulike stykker ved teatret. Hennes avskjedsrolle var Dronning Jemina i George Bernard Shaw-stykket Keiseren av Amerika som ble en stor publikumssuksess med over 50 forestillinger vinteren 1963-64.
Torkildsen spilte i en rekke filmer, hvorav Den store barnedåpen og Herren og hans tjenere er blant de mest kjente.
Unni Torkildsen var gift med skuespillerene Olafr Havrevold og senere Oscar Egede-Nissen.
I 1965 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull[5]