Urmuz | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mars 1883[1][2] Curtea de Argeş | ||
Død | 23. nov. 1923[1][2] (40 år) București | ||
Beskjeftigelse | Magistrat, skribent, lyriker, dommer, advokat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i București Gheorghe Lazăr National College | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Romania | ||
Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă | ||
Språk | Rumensk | ||
Pseudonym | Hurmuz | ||
Påvirket av | Ion Luca Caragiale | ||
Urmuz (født Demetru Demetrescu- Buzău, 17. mars 1883 i Curtea de Argeș i Romania, død 23. november 1923 i București) var en rumensk avantgardeforfatter.
Som barn drømte han om å bli komponist, leste science-fiction og reisefortellinger.[3]
På universitetet studerte han jus, og etter at han ble ferdig med studiene, arbeidet han som fredsdommer i prefekturene Argeș, Tulcea og Târgoviște.[4][5]
Etter at han deltok Romanias krig i Bulgaria (1913)[6] ble han utnevnt til rettsskriver ved Romanias Høyesterett.
Han begynte å skrive for å more søsknene sine og for å gjøre narr av de falske automatismene i tidens prosa, og ble oppdaget av Tudor Arghezi, som valgte ut hans pseudonym og i 1922 publiserte fortellingen hans Pâlnia și Stamate («Trakten og Stamate») i tidsskriftet Cugetul românesc. Han kalte den ironisk «en roman i fire deler».[6]
I 1923 begikk han selvmord, «uten noen spesiell grunn», som litteraturkritikeren George Călinescu skrev.[7]
Han vant post mortem anerkjennelse i Romania, og hadde en innflytelse på mange etterfølgende rumenske forfattere, så som Eugen Ionescu.[8] Geo Bogza utga et tidsskrift oppkalt etter ham.[9]
Urmuz var dadaismen nær og en forgjenger for surrealismen,[10] og ble av dikteren Stephan Roll kalt «en rumensk Jarry».[11]
(en) Author:Urmuz – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |