VM i snooker 2016

VM i snooker 2016
Generell informasjon
ArrangørWPBSA
VertsbySheffield
VertslandEnglands flagg England
Arena(er)Crucible Theatre
Dato16. april - 2. mai 2016
Deltakere32 (sluttspill)
Øvelser1

VM i snooker 2016 var det 82. verdensmesterskapet i snooker, og fant sted i Sheffield i England fra 16. april til 2. mai 2016.[1] Mesterskapet var det siste mesterskapet i snookersesongen 2015/16.

Regjerende mester Stuart Bingham tapte 9–10 mot Ali Carter i den første runden og ble dermed den 17. førstevinneren av et VM som ikke klarte å forsvare tittelen sin ved første forsøk. Til sluttspillet var det totalt 32 mann, der halvparten måtte kvalifisere seg gjennom tre kvalifiseringsrunder. Norges eneste representant Kurt Maflin tapte i den tredje runden og deltok dermed ikke i sluttspillet.

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]
Første runde Andre runde Kvartfinaler Semifinaler
Best av 19 partier Best av 25 partier Best av 25 partier Best av 33 partier
                           
16. april            
 Englands flagg Stuart Bingham (1)  9
21., 22 & 23. april
 Englands flagg Ali Carter  10  
 Englands flagg Ali Carter  11
16. & 17. april
   Skottlands flagg Alan McManus  13  
 Skottlands flagg Stephen Maguire (16)  7
26. & 27. april
 Skottlands flagg Alan McManus  10  
 Skottlands flagg Alan McManus  13
17. & 18. april
   Skottlands flagg John Higgins (8)  11  
 Englands flagg Ricky Walden (9)  10
23., 24 & 25. april
 Englands flagg Robbie Williams  8  
 Englands flagg Ricky Walden (9)  8
18. & 19. april
   Skottlands flagg John Higgins (8)  13  
 Skottlands flagg John Higgins (8)  10
28., 29 & 30. april
 Wales’ flagg Ryan Day  3  
 Skottlands flagg Alan McManus  11
20. & 21. april
   Kinas flagg Ding Junhui  17
 Englands flagg Judd Trump (5)  10
24. & 25. april
 Kinas flagg Liang Wenbo  8  
 Englands flagg Judd Trump (5)  10
20. april
   Kinas flagg Ding Junhui  13  
 Englands flagg Martin Gould (12)  8
26. & 27. april
 Kinas flagg Ding Junhui  10  
 Kinas flagg Ding Junhui  13
17. & 18. april
   Wales’ flagg Mark Williams (13)  3  
 Wales’ flagg Mark Williams (13)  10
22. & 23. april
 Skottlands flagg Graeme Dott  4  
 Wales’ flagg Mark Williams (13)  13
19. april
   Englands flagg Michael Holt  8  
 Australias flagg Neil Robertson (4)  6
 Englands flagg Michael Holt  10  
16. & 17. april            
 Englands flagg Shaun Murphy (3)  8
21. & 22. april
 Skottlands flagg Anthony McGill  10  
 Skottlands flagg Anthony McGill  9
16. april
   Hongkongs flagg Marco Fu (14)  13  
 Hongkongs flagg Marco Fu (14)  10
26. & 27. april
 Englands flagg Peter Ebdon  2  
 Hongkongs flagg Marco Fu (14)  13
19. & 20. april
   Englands flagg Barry Hawkins (11)  11  
 Englands flagg Barry Hawkins (11)  10
23., 24 & 25. april
 Kinas flagg Zhang Anda  5  
 Englands flagg Barry Hawkins (11)  13
17. & 18. april
   Englands flagg Ronnie O'Sullivan (6)  12  
 Englands flagg Ronnie O'Sullivan (6)  10
28., 29 & 30. april
 Englands flagg David Gilbert  7  
 Hongkongs flagg Marco Fu (14)  15
19. & 20. april
   Englands flagg Mark Selby (2)  17
 Nord-Irlands flagg Mark Allen (7)  10
24. & 25. april
 Englands flagg Mitchell Mann  3  
 Nord-Irlands flagg Mark Allen (7)  9
20. & 21. april
   Englands flagg Kyren Wilson  13  
 Englands flagg Joe Perry (10)  9
26. & 27. april
 Englands flagg Kyren Wilson  10  
 Englands flagg Kyren Wilson  8
17. & 18. april
   Englands flagg Mark Selby (2)  13  
 Wales’ flagg Michael White (15)  7
22. & 23. april
 Englands flagg Sam Baird  10  
 Englands flagg Sam Baird  11
18. & 19. april
   Englands flagg Mark Selby (2)  13  
 Englands flagg Mark Selby (2)  10
 Englands flagg Robert Milkins  6  
Finale (Best av 35 partier) Crucible Theatre, Sheffield, 1 & 2. mai. Dommer: Paul Collier[2]
Ding Junhui
Kinas flagg Kina 		14–18 Mark Selby (2)
Englands flagg England
Første session (8 partier)

8–125 (91), 68–70 (Ding 52), 43–101 (76), 0–124 (120), 0–100 (70), 38–77, 68–47, 107–14
Andre session (9 partier)
22–73, 92–30 (76), 103–1 (103), 93–49 (89), 1–71, 86–0 (86), 82–52 (55), 25–86, 27–67
Tredje session (8 partier)
121–7 (89), 61–56, 11–126 (126), 103–0 (103), 43–75 (52), 9–118 (68), 69–1 (52), 11–75 (55)
Fjerde session (toppen 10 partier)
0–103 (57), 60–67 (Ding 60), 87–0 (73), 108–0 (70), 103–0 (103), 11–59, 0–74 (74)

Tid: 13:02:28 (HH:MM:SS)
Gjennomsnittlig partitid: 24:27 (MM:SS)
Century breaks: 5 (Ding 3, Selby 2)
Høyeste break av Ding: 103
Høyeste break av Selby: 126 		Første session (8 partier)

8–125 (91), 68–70 (Ding 52), 43–101 (76), 0–124 (120), 0–100 (70), 38–77, 68–47, 107–14
Andre session (9 partier)
22–73, 92–30 (76), 103–1 (103), 93–49 (89), 1–71, 86–0 (86), 82–52 (55), 25–86, 27–67
Tredje session (8 partier)
121–7 (89), 61–56, 11–126 (126), 103–0 (103), 43–75 (52), 9–118 (68), 69–1 (52), 11–75 (55)
Fjerde (toppen 10 partier)
0–103 (57), 60–67 (Ding 60), 87–0 (73), 108–0 (70), 103–0 (103), 11–59, 0–74 (74)

Englands flagg Mark Selby vinner Verdensmesterskapet i snooker

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Betfred World Championship 2016». worldsnooker.com. World Professional Billiards and Snooker Association. 9. mars 2016. Arkivert fra originalen 22. april 2016. Besøkt 21. april 2016. 
  2. ^ «Paul Collier To Referee World Final». World Snooker. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
Autoritetsdata