Vadheim
| Vadheim | |||
|---|---|---|---|
 Vadheim sentrum september 2020. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Høyanger | ||
| Postnummer | 6996 Vadheim | ||
| Areal | 0,36 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 246[1] (2018) | ||
| Bef.tetthet | 683,33 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
| Preposisjon | i Vadheim | ||
 Vadheim 61°12′29″N 5°49′48″Ø | |||
Vadheim er et industri- og strandsted i Ytre Sogn. Stedet ligger i bunnen av den 5 kilometer lange Vadheimsfjorden i Høyanger kommune i Vestland. Fylkesvei 55 ender i Vadheim og møter E39.
Namnet
[rediger | rediger kilde]Namnet kommer fra ordene vadestad og heim. Den lokale uttalen av Vadheim er «Vaim».[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Bondesamfunn
[rediger | rediger kilde]Frem til omkring år 1900 har de fleste innbyggerene i bygda vert knyttet til jordbruket.
Fra gammelt av har Bergen vært et viktig handelssted for bøndene i Vadheim. De viktigste salgsprodukta var ved, smør og livdyr (ofte hester) og blei som regel transportert med jekter.[3]
Turisme
[rediger | rediger kilde]Vegen fra Vadheim oppover Ytredalen mot Sunnfjord har vert en viktig ferdselsvei i uminnelige tider. Hovedveien fra Vadheim nordover mot Sunnfjord var ferdigbygget i 1895. Den sentrale plasseringen til Vadheim førte til at Vadheim erfarte turistferdsel til Sunnfjord og Nordfjord. Særlig på grunn av veien videre til Førde og Jølster.[4]
I 1882 blei Vadheim Turisthotell bygget og skyssing av turister ble en viktig tilleggsinntekt for bøndene i Vadheim.
Industrialisering
[rediger | rediger kilde]
De høye fjellene rundt Vadheim har gitt muligheter for utviklingen av kraftintensiv industri. Allerede i 1895 ble det innstallert en likestrømsgenerator i Vadheim, trolig den første i fylket.
I 1906 kjøpte Engelskmannen Edgar Ashcroft fallrettene til kraftverket og skipa Vadheim Elektrochemiske Fabriker i 1907. Virksomheten produserte en rekke elektrokjemiske produkt frem til nedleggingen av fabrikken i 2007. Industrisatsingen resulterte i at Vadheim ble et industrisamfunn.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under Andre verdenskrig bygget den tyske okkupasjonsmakten flere mindre forsvarsanlegg i Vadheim. Stedet var et samferdselsknutepunkt som det var viktig å ha kontroll på. I Vadheim står flere skytestillinger og bunkerser igjen etter krigen.[5][6]
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Vadheim har fra gammelt av vært et viktig knutepunkt i Ytre Sogn. Ferdselsveien mellom Vadheim og Sande er nemnt allerede på 1300-talet. I 1785 ble veien opp Ytredalen klassifisert som ridevei. Fra rundt 1800 ble det bygd ut kjørevei (kjerrevei) på strekningen. Etter dette ble vegen etter hvert en del av han «Den trondhjemske postveg».
Da steinbroen kom i Ytredalen på begjynnelsen av 1800-talet, ble den en del av en ny kjørevei. I 1837 var veien klassifisert som hovedvei, og rundt 1850 var han «en av Amtets mest befarne Veie». I 1910 kom de første bilene i drift fra Vadheim og nordover til Førde og Sandane. Gjennomfarten av folk økte betraktelig etter at båten «Alden» ble sett inn i rute i Sogn i 1888.[7]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Historisk sett har Arbeiderpartiet og Senterpartiet hatt stor oppslutning i Vadheim.[8] Valgoppslutninga for Stortingsvalget i 2021 og Kommunevalget i 2019 låg høvesvis på 79,7 % og 64 %.[9]
| Parti | Oppslutning |
|---|---|
| Senterpartiet | 37,4 % |
| Arbeidarpartiet | 35 % |
| Raudt | 13,5 % |
| Høgre | 8,6 % |
| SV | 5,5 % |
| Parti | Oppslutning |
|---|---|
| Arbeidarpartiet | 38,6 % |
| Senterpartiet | 24,1 % |
| Høgre | 11 % |
| Raudt | 9,7 % |
| Framstegspartiet | 8,3 % |
| SV | 6,2 % |
| MDG | 0,7 % |
| INP | 0,7 % |
| PP | 0,7 % |
Kjente personer fra Vadheim
[rediger | rediger kilde]- Even Hovland, fotballspiller
- Stine Hovland, fotballspiller
- Vegar Gjermundstad, fotballspiller
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
- ^ Elof Hellquist (1922). «fjord». Svensk etymologisk ordbok. s. 139.
- ^ Grønlien, Brynjulv | Hjetland, Olai | A.S. Vadheim privatbank med avdeling Høyanger privatbank 50 år : 1910-1960
- ^ Ese, Krstin. 2007. På god veg. Veghistorie i Sogn og Fjordane. Leirnes, Leif., red. 1978. Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik – Band III Bygdesoga. Høyanger
- ^ Ljotebø, Gaute. «Bunkers, Vadheim». kulturminnesok.no.
- ^ Askheim, Svein (25. januar 2023). «Vadheim». Store norske leksikon.
- ^ (på no) Stoggar produksjonen - sel krafta, 2006-12-22, https://www.firda.no/1-51-2484020, besøkt 2023-07-18
- ^ (på nb-NO) Valgresultat for Vadheim, https://www.nrk.no/valg/2021/resultat/geografi/14/4638/0003/, besøkt 2023-07-18
- ^ (på nb) Valgresultat for Vadheim – Valg 2019, https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb/sted/46380003, besøkt 2023-07-18