Valentin Sibbern | |||
---|---|---|---|
Født | 19. sep. 1779 Værne Kloster[1] | ||
Død | 1. jan. 1853[2] (73 år) Rygge | ||
Beskjeftigelse | Offiser, jurist, amtmann, politiker | ||
Ektefelle | Anne Cathrine de Stockfleth (1811–1853)[3] | ||
Mor | Søster Huitfeldt | ||
Søsken | Henrik Frederik Arild Sibbern | ||
Barn | Carl Sibbern Alethe Due Georg Sibbern | ||
Parti | selvstendighetspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden[4] Sverdordenen[4] Nordstjerneordenen[4] | ||
Eidsvollsmann | |||
Valgkrets | Aggershuske Ridende Jæger Corps | ||
Stortingsrepresentant | |||
1814, 1815–1817, 1824–1826[5] | |||
Valgkrets | Smaalenenes amt og Christiania[note 1] | ||
Stiftamtmann i Akershus | |||
1822–1830 | |||
Statsråd i flere departement[note 2] | |||
1830–1850[5] | |||
Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779 på Værne kloster ved Moss, død 1. januar 1853) var major og medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der representerte han Aggershuske Ridende Jæger Corps.
Han var sønn av major Georg Christian Sibbern (1732–1796) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, kom inn på Landkadetakademiet i København, og ble utnevnt til sekondløytnant 1. januar 1796. Etter farens død bodde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–1802 tok han dansk juridisk eksamen. Værne kloster har sin opprinnelse fra et Johannitterordenkloster fra 1100-tallet. Hovedbygningens kjerne stammer fra siste del av 1600-tallet.
Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved akershusiske ridende Jægerkorps. 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Sibbern stemte mot Norge som selvstendig rike og ble derfor regnet med til unionspartiet.[6] Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.
28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann over Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann over Akershus stift, og til amtmann over Akershus amt, mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann, da «Torgslaget» fant sted i Christiania 17. mai 1829.
Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–1816, 1818, 1821 og 1822, og for Christiania til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i Lagtinget, samt formann i viktige komiteer. Han var dessuten president i riksretten 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i Stockholm, men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels Revisjonsdepartementet, dels justis-, dels armé-, dels marine- og dels Finansdepartementet.
Fra 1850 til sin død bodde han på Carlberg i Rygge.
Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Han var far til amtmann Carl Sibbern (1809–1880)), til sangeren og komponisten Alette Due (1812–1887) og til Georg Sibbern (1816–1901) som ble norsk statsminister i Stockholm.
Valentin Sibberns yngre bror Henrik Frederik Arild Sibbern var også medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, som deputert for Ingenieur Brigaden.
Valentin Sibbern var innehaver av den norske St. Olavs Orden og de svenske Sverdordenen og Nordstjerneordenen.[6]