Vangsvatnet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Vestland | ||
Kommune | Voss | ||
Areal | 7,82 km²[1] | ||
Høyde | 47 moh.[1] | ||
Dybde | 60 m (maks)[2] | ||
Nedbørfelt | 1 092,04 km²[2] | ||
Vassdrag | Vossavassdraget | ||
Tilløp | Vosso, Dyrvo, Vangjolo, Bordalselvi | ||
Utløp | Vosso | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 32V 356666 6722590 | ||
Vangsvatnet 60°36′48″N 6°22′52″Ø | |||
Vangsvatnet er en innsjø som ligger i Voss kommune i Vestland. Kommunesenteret Vossavangen ligger ved nordøstenden av innsjøen.
Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra Raundalen, Bordalen, Myrkdalen og Oppheimsvatnet.[3] Den viktigste tilførsel er Vossos hovedløp på 1,5 km fra sammenløpet mellom Strandaelvi og Raundalselvi ved Tvildemoen.[4] Et sund med en terskel på bare 12 meters dyp deler innsjøen i to basseng, det øvre (nærmest Vangen) er dypest med 60 meter (gjennomsnittlig 38 meter).[5]
Historisk har vannet ofte vært islagt fra desember til april. Innsjøen er relativt næringsfattig. Det er laks, røye og ål i innsjøen, og det har vært drevet omfattende fiske med garn etter røye.[5] Laks, sjøørret og ål går opp Flagafossen ved utløpet. Vosso mellom Vangsvatnet og Bolstadfjorden har vært en av Norges beste lakseelver. Den marine grensen er 94 meter i området.[6][3] Om sommeren holder ørreten til i de øverste 2-3 meter, mens røye holder til i dypere vannlag.[7]
Vangsvatnets utløp var opprinnelig trangt slik at Vossevangen var utsatt for oversvømmelse, dette problemet er stort sett bort etter at løpet ble utvidet.[8] I 1719 og 1743 skal vannet ha steget til over kirkegulvet i Vangskyrkja. Ved gjenreisingen etter bombingen i april 1940 ble gatelegemet i sentrum hevet opp til 1,5 meter for å unngå fremtidige flomskader.[3] Utløpet ved Bulken går i et 700 meter langt og smalt juv. Nedbørsfeltet består i stor grad av snaut, bratt fjell med lite naturlig regulering. Fjellene går opp i over 1200 meter og snøsmeltingen kan skape flom. En såkalt 100 års flom vil gi en vannstand på 7 meter over det normale. Den første utvidelsen av utløpet ble gjort i 1865 i regi av Kanalvesenet (NVE). En skadeflom i 1918 førte til at ytterligere tiltak ble vurdert, men ikke gjennomført og flommer skapte fortsatt problemer langs innsjøen og i sentrum. På 1980-ble senking ved tunnel vurdert og ved utvidelse av juvet vurdert. I 1991-1993 ble utløpet utvidet ved at 20 000 m3 ble sprengt bort, det ble samtidig bygget opp en terskel ved utløpet. Senkingen ga mer stabil og noe lavere normal vannstand.[9]
Europavei 16 og Bergensbanen (tidligere Vossebanen) går langs den nordlige bredden. Den gamle bygdeveien går på sørsiden (fylkesvei 311).[10] De ble på 1800-tallet vurdert å anlegge kanal for dampskip langs Vosso fra Bolstadfjorden til Vangsvatnet. Planen ble lagt bort da Vossebanen ble realisert.[11][12]
Grendene omkring innsjøen har vært bebodd siden vikingtid og folkevandringstid. Voss er et av distriktene i landet med flest gårdsnavn på «-vin».[13]