Vann og salt er et italiensk eventyr, utgitt i samlingen Italian Popular Tales, samlet inn av Thomas Crane[1].
I Aarne-Thompson klassifiseringssystem er Vann og salt type 923.
Resymeet av handlingen bygger på Thomas Frederick Cranes oversettelse i en bokutgivelse fra 2005.[2]
En konge ber sine tre døtre erklære hvor mye de elsker sin far. De to eldste formulerer vakre sammenligninger: «så sterkt som solskinnet», noe faren sier seg fornøyd med. Den yngste hevder at hun elsker kongen så høyt som «vann og salt», og dette synes ikke faren videre om, og dømmer henne til døden. Søstrene og bøddelen hjelper henne til å slippe unna i hemmelighet, og kongsdatteren gjemmer seg i en hule.
Der blir hun funnet av en trollmann som tar henne med til et annet kongerike. Prinsen der blir forelsket i kongsdatteren, og de forlover seg snart. Trollmannen instruerer paret om å drepe ham før bryllupet, invitere tre konger fra naborikene og servere vann og salt til alle gjestene, bortsett fra til brudens far. Kongsdatteren beordrer at trollmannen drepes, og tjenerne skvetter blodet hans rundt i hele borgen, som forvandles til et palass fylt med gull og edelstein. På bryllupsdagen kommer gjester fra fjern og nær, også kongsdatterens far fra naboriket. Ingen hjemmefra kjenner igjen kongsdatteren, som bærer slør. Under middagen beordrer brudgommen at det skal serveres vann og salt til alle gjester, bortsett fra til kongen fra naboriket. Bruden sitter like ved ham, og spør hvorfor han ikke setter pris på maten. Nabokongen svarer bare at han føler seg dårlig.
Etter måltidet underholder hver gjest ved å fortelle historier. Nabokongen beretter om datteren han en gang fikk henrettet. Bruden går ut for å skifte, og kommer inn i aftendrakt, samme plagg hun brukte da hun ble dømt til døden. Da kjenner faren henne igjen. Nå forstår han hvordan det er å leve uten vann og salt, sier hun, og far og datter omfavner hverandre.