Ve Skerries

Ve Skerries
Vestan sker, «Vestskjærene»
Fyrtårnet med øya Mainland i bakgrunnen
Administrasjon
LandStorbritannia
Demografi
Befolkning0
Posisjon
Kart
Ve Skerries
60°22′23″N 1°48′44″V
Ve Skerries på Commons

Ve Skerries (norrønt: Vestan sker, «Vestskjærene») er en liten gruppe lave skjær som ligger 4,8 km nordvest for Papa Stour på vestkysten av den skotske øygruppen Shetland. De definerer den sørvestlige ytterkrets for bukta St Magnus Bay.[1]

Øya har landingplass for helikopter nær fyrtårnet. Fyrtårnet ble bygd i 1979 og er 11 meter høyt.

Skjærene

[rediger | rediger kilde]

Skjærene er:

  • North Skerry
  • Ormal (norn: ormel, «rest eller fragment»)[2]
  • The Clubb (shetlandsdilalekt: «ås, kvadratisk i formen»,[3] fra norn: klobb – «klippe eller robust bakketopp»)[4]
  • Reaverack
  • Helligoblo

Skipsforlis

[rediger | rediger kilde]
Forliset av fiskebåten «Coelleira» i 2019.

På grunn av den lave vanndybden rundt skjærene, og uforutsigbare havstrømmer, er Ve Skerries beryktet som en fare for passerende skip.[5] Mange skip har i årenes løp forliste på skjærene. Det første dokumenterte skjedde i 1602.[6] To norske skip gikk også på grunn med katastrofale følger: 3. januar 1892 forliste barakken «Nor» fra Arendal og hvor hele mannskapet på 8 omkom.[7] Den 9. mai 1909 forliste briggen SV «Illeri» fra Sandefjord, men ingen omkom.[8]

Fyrtårn

[rediger | rediger kilde]

Det moderne fyret på vestsiden av Ormal ble reist etter forliset av skipet «Elinor Viking». Det erstattet en opplyst bøye som ble satt på plass etter tapet av skipet «Ben Doran» i 1977.[9] Det ble også satt på plass for å betjene økningen i skipsfart forårsaket av byggingen av oljeterminalen Sullom Voe.[10]

Fyret er bygget av ingeniør R.J. MacKay, og tent første gang den 27. september 1979. Tårnet er forankret med 18 stålstenger[11] som er festet mellom 3,0–4,9 m inn i skjærgården nedenfor. Den ble bygget for å tåle krefter fra havet på opptil 2 britisk tonn per kvadratfot (22 t/m2) ved basen, og 0,5 britisk tonn per kvadratfot (5,5 t/2) på toppen. Til tross for den avsidesliggende beliggenheten tok byggingen bare fire måneder ved hjelp av helikoptre, mens bruk av konvensjonelle teknikker ville ha forlenget byggingen med noen år. Bruken av etteroppspent betong i fyrtårnets konstruksjon var det første eksemplet på teknikkens bruk i Skottland.[12] I 2020 ble fyret nominert til å bli en verneverdig bygning i kategori B.[13][14]

Seljakt

[rediger | rediger kilde]

Etter sin omvisning på Shetland rapporterte geologen og oldtidsforskeren Samuel Hibbert-Ware (1782–1848) at han ble fortalt at shetlendingene på Papa Stour dro ut til Ve Skerries da sel hadde en tendens til å ligge på skjærene, og de klubbet ihjel så mange som de kunne med det formål å høste skinnene. I henhold til et folkeminne var skjærene også et tilholdssted for Haaf-fish, det vil si selkier. Det var en form for vesener som levde som sel i vannet, men da de dro seg på land ble de forvandlet til vakre mennesker.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Shetland OS Name Book (1878), s. 3.
  2. ^ Jakobsen (1928), s. 640.
  3. ^ Jakobsen (1928), s. 78.
  4. ^ Jakobsen (1928), s. 433.
  5. ^ «Two Wrecks in the Shetlands» (PDF). The Lifeboat. XXVIII: 66–69. Juni 1930
  6. ^ «Unknown: Ve Skerries, Atlantic - Whaler (17th Century)(Possible)», Canmore
  7. ^ «Nor: Ve Skerries, Atlantic», Canmore
  8. ^ «Illeri: Ve Skerries, Atlantic», Canmore
  9. ^ «Ve Skerries, Beacon», Canmore
  10. ^ Paxton & Shipway (2007), s. 250.
  11. ^ «Ve Skerries», Northern Lighthouse Board 2009. Arkivert fra originalen den 21. mai 2014
  12. ^ Paxton & Shipway (2007), s. 250-251.
  13. ^ 300045675 - Designation Report of Handling - consultation (PDF) (Report). Edinburgh: Historic Environment Scotland. 2020.
  14. ^ Cope, Chris (5. november 2020): «Remote lighthouse could become listed building», Shetland News
  15. ^ Hibbert, Samuel (1822): A Description of the Shetland Islands, Comprising an Account of their Geology, Scenery, Antiquities, and Superstitions, 1. utg., Edinburgh: Archibald Constable and Co

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jakobsen, Jakob (1928): An etymological dictionary of the Norn language in Shetland. (2 bind). Printed by S. L. Møller, Copenhagen. Forord av Anna Horsbøl, født Jakobsen. Opprinnelig utgitt på dansk som Etymologisk ordbog over det norröne sprog på Shetland. Gjenopptrykket Lerwick: The Shetland Folk Society, 1985 (1. utg.). Shaftesbury Avenue, London: David Nutt (A. G. Berry). s. 433, 640.
  • Jakobsen, Jakob (1897): «The old Shetland place-names», The dialect and place names of Shetland; two popular lectures (forlesning). Cornell University Library. Lerwick: Lerwick, T. & J. Manson. LCCN 03002186; s. 79.
  • Paxton, Roland; Shipway, Jim (2007): «5. Highlands West and North, Hebrides, Orkney Islands, Shetland Islands», Civil Engineering Heritage Scotland – Highlands and Islands. Thomas Telford Publishing. doi:10.1680/cehs.34884.0005; s. 250–251.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]