Vespro della Beata Vergine («Mariavesper») SV 206, er et kirkemusikkverk av Claudio Monteverdi utgitt den 1. september 1610. I samme utgivelse finnes dessuten Missa in illo tempore, også den av Monteverdi.
Med en framføringstid på 90 minutter og en besetning som omfatter dobbeltkor, vokalsolister og orkester, er Monteverdis Mariavesper det største og mest ambisiøse kirkemusikalske verket før Bach. Musikken er skrevet rundt bibeltekster som den katolske kirken bruker i flere av sine Mariafester: en innledende Deus in adjutorium (Salme 69), tonesettinger av fem salmer, kirkemotetter (med betegnelsen «concerti») mellom salmene, en tradisjonell hymne, en tonesetting av magnificat-teksten og en avsluttende Benedicamus Domino.
Tittelbladene til begge verkene er påført teksten «Messe til den helligste jomfru med seks stemmer for kirkekor og vesper for flere stemmer med enkelte åndelige sanger egnet for kapell eller fyrstelige gemakker».[1] Den egentlige tittelen befinner seg i heftet med generalbass-stemmen og lyder Vespro della Beata Vergine da concerto composta sopra canti firmi (omtrent «Mariavesper til konsertframføring skrevet over canti firmi»).
Monteverdi gav ut verket tre år etter den trendsettende operaen L'Orfeo. Utgivelsen er påført en dedikasjon til pave Paul V, noe som kan tyde på at Monteverdi følte seg usikker på framtida i Mantova, ettersom hertug Vincenzo Gonzagas etterfølger var lite musikkinteressert. To år før den aldrende hertugens død var Monteverdi i Roma, formodentlig for å forsøke å få en kirkepost, noe han ikke fikk i denne omgang.
Monteverdi kombinerte tradisjonelle komposisjonsteknikker med høyst moderne elementer, for eksempel føyde han til såkalte «concerti» i monodisk-konsertant stil mellom salmene. Originalutgaven gav to oppføringsmuligheter: enten med instrumenter eller bare med en akkompagnerende generalbass. Likeledes finnes det to versjoner av den avluttende magnificaten, én med obligate instrumenter og én bare med generalbass. «Mariavesper» er et mangfoldig verk der melodi, polyfoni, monodi, rytme og instrumentbruk kombineres i følelsesladede og spenningsmettede passasjer.
Besetningen er fra seks- til tistemmige dobbeltkor, solostemmer, strykeinstrumenter, zinker og posauner, fløyter, orgel. Verket ble sannsynligvis skrevet for Maria budskapsdag.
Musikkverdenen begynte ikke for alvor å beskjeftige seg med Monteverdis Mariavesper før i 1950- og 1960-årene. Siden verket er så spesielt sammenlignet med andre fra samme tid, ble det sådd tvil om det var tenkt som et enhetlig verk med definert satsrekkefølge. Enkelte musikkhistorikere hevder at verket ikke er annet enn en løs samling komposisjoner, og belegger sitt syn med den sterkt varierende instrumentalbesetningen og at det flere steder mangler instrumentale mellomspill. Andre mener at Monteverdi ville skape et banebrytende mesterverk og en helt ny musikksjanger. En mellomposisjon ser Mariavesper som Monteverdis forsøk på å vise bredden i sitt formspråk anvendt på kirkemusikkfeltet, kanskje i et forsøk på å få en kirkepost.
Som en konsekvens av de motstridende synspunktene fortolkes Mariavesper på svært ulik måte. Dermed blir verket et eksempel på hvilke muligheter som finnes innen rammene av historisk oppføringspraksis.