Vicente Bokalic Iglic

Vicente Bokalic Iglic
Født11. juni 1952[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Lanús[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1978–), katolsk biskop (2010–), geistlig Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetArgentina
Våpenskjold
Vicente Bokalic Iglics våpenskjold

Vicente Bokalic Iglic C.M. (født 1952) er kardinal og katolsk biskop av Santiago del Estero i Argentina.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Vicente Bokalic Iglic sluttet seg til lazaristordenen den 1. mars 1970, avla løftene den 5. juni 1976 og ble presteviet av biskopen av Zárate-Campana, Alfredo Mario Espósito Castro C.M.F., den 11. april 1978, i helligdommen i barrio porteño Parque Chacabuco i Buenos Aires.

Hjelpebiskop i Buenos Aires

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til hjelpebiskop i Buenos Aires og titulærbiskop av Summa den 15. mars 2010. Han ble ordinert til biskop i menigheten Nuestra Señora de la Medalla Milagrosa av erkebiskopen av Buenos Aires, kardinal Jorge Mario Bergoglio S.J., den 29. mai samme år; medkonsekratorer var Andrés Stanovnik OFM.Cap, erkebiskop av Corrientes, og Mario Aurelio Poli, biskop av Santa Rosa.

Biskop av Santiago del Estero

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham til biskop av Santiago del Estero den 23. desember 2013. Innsettelsen i embedet fant sted den 9. mars året etter.

Den 6. oktober 2024 kunngjorde pave Frans at han ville ta ham inn i kardinalkollegiet den 8. desember 2024.[3] Kort etter ble dato endret til 7. desember 2024. Han fikk ved kreeringen den dag tittelkirken S. Maria Maddalena in Campo Marzio.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Družina, «Papež razglasil 21 novih kardinalov – med njimi tudi Slovenec», utgitt 6. oktober 2024, besøkt 8. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b katolsk hierarki ID bokalic[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Annuncio di Concistoro l’8 dicembre per la creazione di nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. oktober 2024. Besøkt 6. oktober 2024. 
  4. ^ bokalic, lest 6. februar 2024