Vickers Viking

Denne artikkelen omhandler en flybåt fra 1919. For etterkrigstidens rutefly, se Vickers VC.1 Viking.
Vickers Viking
En Royal Air Force Vickers Viking V
Informasjon
RolleAmfibiefly
ProdusentVickers Limited
Første flyvning1919
StatusPensjonert
Brukt avRAF
RCAF
Antall produsert32

Vickers Viking var et britisk enmotors amfibiefly konstruert for militært bruk kort tid etter første verdenskrig. Senere versjoner av flyet var kjent som Vickers 6 og Vickers Vanellus.

Konstruksjon og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Forskning på Vickers første amfibiefly begynte i desember 1918 med test av alternative skrog i en eksperimentell tank ved St Albans i Hertfordshire, England. En prototype registrert G- EAOV var en kabin biplan med en skyvepropell drevet av en Rolls-Royce Falcon vannkjølt V12-motor. Sir John Alcock døde da han tok dette flyet til Paris Air Show 18. desember 1919, mens han forsøkte å lande nær Rouen, Normandie i tett tåke.[1][2]

En Vickers Viking IV fra Royal Canadian Air Force i 1926
Vickers Vulture
Vickers Vanellus

Det neste eksemplar, G-EASC, kjent som Viking II, hadde større vingespenn og en 360 hk Rolls-Royce Eagle VIII motor. Viking III, fløyet av Captain Stan Cockerell vant første premie i amfibieklassen i Air Ministrys konkurranse holdt i september og oktober 1920.

Forbedrede utgaver

[rediger | rediger kilde]

Viking IV hadde i tillegg en bredere cabin over skroget, en fot bredere, et eksemplar, G-EBBZ som Ross Smith og J. M. Bennett (partnere i 1919 England to Australia flight) omkom 13. april 1922, like utenfor Brooklands nær Weybridge i Surrey. De fleste av disse Mark IV Viking hadde en Napier Lion motor.[3]

Den neste versjon var Viking V. To ble bygget for RAF for tjeneste i Irak.

Neste utvikling var en ny vinge og en (340 kW) Napier Lion motor Viking VI (Vickers betegnelseType 78, men kjent som Vulture I. En annen med Rolls-Royce Eagle IX 360 hkType 95 Vulture II. Begge Vultures ble brukt for et Jorden rundtforsøk i 1924 etter at Eagle-motoren på Vulture II ble byttet ut med Lion. Registrert som G-EBHO satte den første avsted fra Calshot 25. mars 1924, den andre ble skipet som reserve til Tokyo. Etter mekaniske problemer havarerte G- EBHO ved Aykab i Burma, hvor den ble erstattet med G-EBGO 25. juni. Den møtte sterk tåke på den russiske siden av Beringstredet. G-EBGO havarerte, men Vickers reddet store deler av vraket.

Viking Mark VII ("Type 83" etter Vickers nummerering) var en videreutvikling av Vulture, et treseters åpen-førerkabin speidefly, bygget etter Air Ministry spesifikasjoner 46/22. Den ble tatt i bruk under navnet Vanelius da den ble tatt for evaluering hos RAF mot Supermarine Seagull.

Operativ historie

[rediger | rediger kilde]

Det siste Viking amfibiefly ble bygget i løpet av 1923, men navnet ble brukt på nytt for en tomotors VC.1 Viking passasjerfly 22 år senere. Den ble også brukt under navnet Valetta hos RAF og i andre flyvåpen. Noen Viking amfibiefly ble bygget av Canadian Vickers Limited, et datterselskap i Montreal som ikke hadde noen tidligere erfaring i å bygge fly. Denne oppgaven med Viking førte til en fremtidig linje med flybåter. Den startet med Canadian Vickers Vendette som lånte sterkt fra tidligere konstruksjoner.[4]

Ingen Viking overlever i dag selv om en fullskala replika bygget for filmen The People That Time Forgot (1977) er utstilt på Brooklands Museum i Surrey.

Operatører

[rediger | rediger kilde]
ArgentinaArgentina Argentina
Canadas flagg Kanada
  • Laurentide Air Services - En Type 69 (Viking IV) levert i 1922.
  • Royal Canadian Air Force - to Type 85 (Viking IV) levert i 1923 etterfulgt av seks bygget i Canada av Canadian Vickers i Montreal.[5]
Frankrike Frankrike
  • French Navy - En Type 54 (Viking IV) levert i 1921 med sivil merking.
JapanJapan JapanJapan
Vickers Viking IV på Langley
NederlandNederland Nederland
Sovjetunionens flaggRussland
  • En Type 64 (Viking IV) bestilt av Russian Trade Delegation, levert i 1922.
Storbritannias flaggStorbritannia
USAUSA USA
  • United States Navy - et fly kjøpt av US Navy i 1921.
  • En Type 58 (Viking IV) ble levert til amerikanske myndigheter i 1923.

Spesifikasjoner (Viking IV)

[rediger | rediger kilde]
  • Besetning = En pilot
  • Kapsitet = 3 passasjerer
  • Lengde = 10,42 m
  • Vingespenn = 15,24 m
  • Høyde = 4,27 m
  • Vingeareal = 59,0 m²
  • Vekt, tom = 1 836 kg
  • Vekt, lastet 2 632 kg
  • Max take vekt =
  • Motor =Napier Lion,12 sylindret væskekjølt W-motor, 450 hk82´km/h
  • Marsjfart = 147 km/t
  • Rekkevidde 1 489 km =
  • Flytid = 4 timer, 45 minutter

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Andrews and Morgan 1988, pp. 112–113.
  2. ^ "The Death of Sir John Alcock". Flight, 25 desember 1919, s. 1646.
  3. ^ Milberry 1979, s. 30.
  4. ^ Molson and Taylor 1982, p. 174.
  5. ^ Molson and Taylor 1982, pp. 447–448.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andrews, C.F. and E.B. Morgan. Vickers Aircraft since 1908. London: Putnam, 1988. ISBN 0-85177-815-1.
  • London, Peter. British Flying Boats. Stroud, UK: Sutton Publishing, 2003. ISBN 0-7509-2695-3.
  • Milberry, Larry. Aviation in Canada. Toronto: McGraw-Hill Ryerson Ltd., 1979. ISBN 0-07-082778-8.
  • Molson, Ken M. and Harold A. Taylor. Canadian Aircraft Since 1909. Stittsville, Ontario: Canada's Wings, Inc., 1982. ISBN 0-920002-11-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Vickers Viking amphibian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata