I 1983 utgav han en lærebok i internasjonal handel og likevektsteori, En liten åpen økonomi. Den kom i ny, utvidet utgave i 1993 under navnet Næringsstruktur og utenrikshandel i en liten, åpen økonomi. Boka var mye brukt som pensumbok i økonomifaget, og formidlet handelsteori ut fra norske forutsetninger som regulert arbeidsmarked og avhengighet av utenrikshandel.[16]
I Normans barndomsby Risør ble det i 2014/2015 besluttet å utgi et lokalhistorisk verk om byen til Risørs 300-årsjubileum i 2023.[23]
Da det i 2015 ble kjent at en lokal redaksjonskomité hadde gitt Victor Norman oppdraget med å skrive Risørs historie, brøt det ut stor debatt om hvorvidt valget av Norman var det rette.[24] Argumenter som ble anført i den til tider svært ampre debatten, var dels at Norman ikke var faghistoriker[25], dels at han kom fra en familie som hadde vært blant Risørs «ledende familier» gjennom flere generasjoner, og derfor var å anse som uskikket for jobben.[26]
Underveis i skriveperioden holdt Norman flere foredrag i Risør om temaer knyttet til byhistorien. Risørbefolkningen ble også oppfordret til å medbringe til disse foredragene arkivstoff som kunne være av interesse for bokprosjektet.[27][28][29]
Resultatet av Normans arbeid ble et tobindsverk med tittelen En liten, åpen by. Bind 2, med undertittelen Fortellingen om Risør 1873–2018, kom i 2019.[23] Etter at bind 1 – om perioden 1500–1873 – var utgitt i 2021, skrev Aust-Agder Blads anmelder at
«det [er] bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har [sic!] vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket.»[30]
Fædrelandsvennens anmelder var også begeistret, og karakteriserte utgivelsen som «knallgod byhistorie».[25]
^Viken, Øystein Lydik Idsø (22. oktober 2015). «Historielaust i sør». Historieblogg.no. Besøkt 21. september 2024. «Å skildra makthavarar som står ein så pass nær utfordrar objektiviteten generelt og blir ikkje enklare av manglande kompetanse. Her får det heile dessutan ein flau historielaus smak. Som Berntsen har påpeikt: heilt frå 1700-talet har Risør vori prega av tette elitistiske nettverk. Ja, i det heile var norsk forvalting og handel nært bundi saman i kameraderi og prega av underslag gjennom mykje av tidleg nytid. [---] Då arendalshistoria skulle skrivast satt så representantar for Arendals skipsreiarslektar i bokkomiteen, og oppdraget gjekk til ein annan lokal skipsreiartype, tidlegare stortingsrepresentant for Høgre, Axel Smith. Det heile vart ei inhabil anti-intellektualistisk smørje, som apologetisk slo fast at dei ansvarlege, så vel som alle dei slekta på, hadde levd og handla både nøkternt og fornuftig. No skal altså nokon med den same typen bakgrunn frå det lokale elitemiljøet skriva historie igjen. Var det nokon som sa gjentak i farse?»
^Bjerva, Hans Petter (2. februar 2016). «(+) Den første historiekaféen ble en suksess». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Torsdag, sist uke, inviterte "Risør Byhistorie"-prosjektet til det første, i en serie av flere, historiekafeer i Risør. Den ble holdt på Frelsesarmeens lokaler i Strandgata. [---] Folk kom i hopetall. [---] Publikum ble, i form av annonse og i omtale i AAB oppfordret å ta med seg arkivstoff de mente kunne ha relevans for bokprosjektet. Den oppfordringen ble også fulgt. | - Vi hadde sagt at vi ønsket at publikum tok med seg historier, bilder og dokumenter. Og det gjorde de. Det rant rett og slett inn i stor stil. Vi hadde vår fulle hyre med å administrere alt, forteller han.»
^Sandmo, Stig (3. mars 2017). «(+) Victor på hjemmebane». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Onsdag 8. februar er det duket for nok en samling på Risørhuset i forbindelse med funnene Victor Norman gjør mens han skriver. Denne gangen er det A/S Risør Træmassefabriker, seinere Risør Tremassefabrikk, som står i fokus.»
^Bjerva, Hans Petter (10. juni 2018). «(+) Skal dra frem risørhistoriens legendariske kvinner». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Førstkommende torsdag står Risørs rike kvinnehistorie på programmet, da Victor Norman og Risørs byhistorie inviterer til møte.»
^abGjeruldsen, Sven (29. desember 2021). «Bokanmeldelse: Risør har fått noe alle i Tvedestrand kan misunne dem». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Etter å ha lest siste bind i to bindverket, så er det bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket. | Nå har ikke Norman gjort alt alene – han har hatt en redaksjonskomite med på laget. Og forfatteren legger ikke skjul på nytten av å hatt komiteen i ryggen. | Bindet som nå foreligger tar for seg Risørs historie fra 1500 til 1873. For to år siden kom bindet som tar for seg historien fra 1873 og frem til våre dager ut.»
^Eikeland, Torgeir (22. april 2022). «(+) Vant pris». fvn.no. Besøkt 21. september 2024. «Sørlandets litteraturpris for sakprosa går til Victor Norman for «En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500 - 1873»»