Viktorin Strigel | |||
---|---|---|---|
Født | 26. des. 1524[1][2]![]() Kaufbeuren[3] | ||
Død | 26. juni 1569[1][4][5][6]![]() Heidelberg[7] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg |
Viktorin Strigel eller Victorinus Strigel (født 16. eller 26. desember 1524 i Kaufbeuren, død 26. juni 1569 i Heidelberg) var en filippistisk luthersk teolog.
Victorinus Strigel var sønn av legen Ivo Strigel. Han studerte ved universitetet i Freiburg i oktober 1542 og fortsatte til universitetet i Wittenberg for å studere filosofi og teologi. Der ble han en disippel av Philipp Melanchthon i 1544, tok magistregraden, og begynte selv å undervise. På grunn av den schmalkaldiske krig flyktet han med Melanchthon til Magdeburg og dro så til universitetet i Erfurt, der han også underviste. Fra Erfurt ble han anbefalt til Jena, der han var med på å grunnlegge gymnasiets academicum og fra 20. mars foreleste i filosofi, historie og senere over Melanchthons Loci Communes.
Han forsatte spå sin akademiske karriere som professor og rektor ved universitetet i Jena. Han støttet fastleggelsen av universitetets konstitusjonen. Strigel underviste studenter i Jena i det forlatte dominikanerklosteret; dette var begynnelsen på det som skulle bli Collegium Jenense.
Med utnevnelsen av Matthias Flacius i 1557 gikk Strigel inn i den teologiske strid mellom gnesio-lutheranere og filippister, og tenderte mot en mer formidlende stillingtagen i pakt med Melanchthon. I 1559 ble han tatt i forvaring på grunn av sine teologiske synspunkter, og suspendert fra sine oppgaver. I 1562 flyttet han til universitetet i Leipzig for en lærepost der, og så dro han til Wittenberg, og så til sist til universitetet i Heidelberg i 1567, der han akseptert de reformerte nattverdslære.