Vingevandring

Team Guinot at the 2008 'Flying Legends' air show in Duxford, UK

Vingevandring (eng. wing walking) er en opptreden der en person går på en flyvinge under flyvning. Uttrykket stammer fra flyvningens tidlige år med flystevner og flyvende sirkus på 1920-tallet.

Vingevandringens begynnelse

[rediger | rediger kilde]

Den tidligst kjente vingevandringen foregikk under en flyvning i England med et biplan bygget av oberst Samuel Franklin Cody i 1911. Han ønsket å demonstrere på Laffan's Plain at hans fly, et Flying Cathedral-biplan var meget stabilt, selv med en passasjer stående på vingen tre meter fra flyets massesenter.[1][2] Den første vingevandreren som utførte vågale stunt var den 26-år gamle Ormer Locklear. Legenden vil ha det til at han først klatret ut på den nedre vinge mens hans pilot øvde i Army Air Service under første verdenskrig og Ormer klatret ut av cockpit og gikk på vingen når det var mekaniske probleme som måtte løses.[3]

Den 8. november 1918 vinket Locklear til tilskuere ved Barron Field i Texas, med dristige stunts. I de flyvende sirkusenes dager utfordret vingevandrere stadig hverandre. Selv vedgikk de at vitsen var at noen av tilskuerne betalte, eller muligens at de ville se en som omkom.[4]

Etter disse demonstrasjoner fortsatte vingevandrere å spille en viktig rolle i Army Air Corps (nå U.S. Air Force). De gjennomførte også den første lufttanking. I 1921 festet Wesley May en bensinkanne på ryggen og gjennomførte tankingen

Noen av disse tidlige artister ble populære: Tiny Broderick, Gladys Ingles, Eddie Angel, Virginia Angel, Mayry Carson, Clyde Pangborn, Lillian Boyer, Jack Shack, Al Wilson, Fronty Nichols, Spider Matlock, Gladys Roy, Ivan Unger, Jessie Woods, Bonnie Rowe, Charles Lindbergh og Mabel Cody (niese til Buffalo Bill Cody).

Åtte vingevandrere døde i en relativ kort periode i vingevandringens første år. Pioneren Ormer Locklear omkom 1920 mens han utførte et stunt for en film.[3]

Variatianter av vingevandring ble vanlig, med stunts som å stå på hendene, henge etter tennene og gå fra ett fly til et annet. I en artikkel i Popular Aviation i 1931 ble det skrevet om en vingevandrer som inspiserte eller reparerte understellet på et fly som fløy opp ned.[5] Til slutt begynte vingevandrere å flytte varer fra en bil, en båt eller et tog i fart. Andre varianter omfattet fallskjermhopp i fritt fall, utløste skjermen i siste minutt.

Charles Lindbergh

[rediger | rediger kilde]

Charles Lindberghs karriere begynte med vingevandring, såvel som stunt med fallskjerm. Virginia Angel lærte Lindbergh vingevandring i bytte for flytimer:

He was a boy that wanted to fly, and he was doing everything he could. Work and money were scarce and any little job that he could do—mechanic, or in any capacity whatsoever that would get him some flying time. The boys would trade work for teaching and he used to do that quite a lot. Jim (Angel) had him walk his wings and naturally I had to teach him. Never complained. It was on the West Coast, mostly in Los Angeles., erindret Virginia Angel.

Den første afro-amerikanske kvinne med internasjonal pilotlisens, Bessie Coleman utførte stunts med fallskjerm. En annen kvinne som var vellykket i denne profesjon var Lillian Boyer som utførte hundrevis av vingevandringer på flyshow, bil-til-fly overføring og fallskjermhopp.[6]

Den 18-år gamle Elrey Borge Jeppesen, bedre kjent for sine navigasjonsmanualer og kart, sluttet seg til Tex Rankins Flying Circus rudt 1925 med blant annet vingevandring.

Aerobatics

Etter andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
The UK Utterly Butterly display team utfører vingevandring med sin Boeing Stearman i 2006.

Den 14. november 1981, under et arrangement organisert av Martin Caidin ble det satt uoffisiell verdensrekord med 19 mann vingevandrende på venstre vinge på en Junkers Ju 52 i flukt.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Colonel Cody's flight with passenger or assistant on outer panels of aircraft; flyingmachines.ru/ - Russian language website containing some information from Jane's». Arkivert fra originalen 23. april 2017. Besøkt 21. april 2017. 
  2. ^ «Complete English language version of Russian language aviation site with Jane's information: this page dedicated to Samuel Cody's 1911 aviation experiments». Arkivert fra originalen 13. mai 2017. Besøkt 21. april 2017. 
  3. ^ a b Wingwalking History
  4. ^ centennialofflight.net[død lenke] - Wing Walkers
  5. ^ Popular Aviation, December 1931, p. 82
  6. ^ TheHenryFord.org Arkivert 19. mai 2007 hos Wayback Machine. - Lillian Boyer, "Empress of the Air"
  7. ^ Scott, Ed (juli 2008). «Getting Up There». Parachutist. s. 36–39. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Wing walking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata