Visnea mocanera | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Visnea mocanera L.fil. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | lyngordenen | ||
Familie | Pentaphylacaceae | ||
Slekt | Visnea | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Kanariøyene, Madeira |
Visnea mocanera er et eviggrønt tre i familien Pentaphylacaceae. Den er den eneste arten i slekta Visnea og er endemisk for Makaronesia.
Treslaget blir opptil 15 m høyt. Bladene sitter spredt og er lansettformede, glatte, helrandede, 3–4 cm lange og 1–2 cm brede. Blomstene er femtallige, hvite og duftende. Frukten er kapsler som først er rødlige, og som blir svarte når de er modne.[1][2]
Visnea mocanera er avhengig av direkte sollys og tåler høye temperaturer. Den vokser helst under tåkebeltet 300–600 moh. i laurbærskog og termofil skog. Den er utbredt på Madeira og Kanariøyene (Fuerteventura, Gran Canaria, Gomera, Hierro, La Palma, Tenerife). På spansk kalles den mocán og på portugisisk mocano.[3][4]
Laurbærskogene i Makaronesia er relikter av en vegetasjon som tidligere hadde langt større utbredelse. Fra sein kritt til sein miocen vokste slik vegetasjon med blant annet Visnea på begge sidene av Tethyshavet i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Denne vegetasjonen døde ut da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. Fossiler av Visnea er kjent fra paleocen i Belgia, midtre oligocen i Tyskland og midtre miocen i Danmark. Visnea germanica var vanlig i Italia i tidlig pliocen.[5][6][7][8]