Vultee V-11

Vultee V-11
Vultee YA-19
Informasjon
Rolle		Angrepsfly
Produsent		Airplane Development Corp.
Designet av		Gerard F. Vultee
Første flyvning		1935
Introdusert		1937
Status		Utfaset, ingen eksemplarer bevart
Brukt av		United States Army Air Corps Aeroflot
Produsert		1936–1940
Antall produsert		224
Utviklet fra		Vultee V-1
Videreutviklet til		Vultee V-12
Spesifikasjoner
Lengde		11,42 m
Høyde		3,05 m
Vingespenn		15,24 m
Vingeareal		35,67 m²
Egenvekt		2 805 kg
Vekt (lastet)		5 190 kg
Motorer		Wright Cyclone SGR-1820-G2
Topphastighet		386 km/t
Marsjfart		333 km/t
		7 010 m
Rekkevidde		1 975 km

Vultee V-11 og V-12 var amerikanske angrepsfly fra 1930-tallet. Det var en utvikling fra Vultee V-1, som var et en-motors passasjerfly. V-11 og V-12 ble kjøpt av flere lands flyvåpen, inklusive Kina hvor det ble brukt i kamp mot japanske styrker i den Andre kinesisk-japanske krig. United States Army Air Corps kjøpte syv V-11, benevnt som YA-19 i årene før andre verdenskrig til testing for å samle data for sammenligning med andre lette to-motors angrepsfly.

Konstruksjon og utvikling

Vultee YA-19 under test.

I 1935 bygde Vultee en lett bombe-variant av sitt en-motors passasjerfly, Vultee V-1, som hadde vist seg å ha gode egenskaper, men bare ble solgt i et mindre antall på grunn av restriksjoner fra amerikanske luftfartsmyndigheter for bruk av en-motors fly som rutefly.^[1]

Resultatet, Vultee V-11, beholdt det vesentligste fra V-1, som var en-motors, lav-vinget og i hel-metall konstruksjon. Det kombinerte et nytt skrog for en to- eller tre-manns besetning under en lang glasskuppel med vinger og hale fra Vultee V-1.^[2]

Flyet i bruk

Vultee YA-19 No.5, 17th Attack Group, March Field, California, 12. september 1939

Kina

En første ordre på 30 to-seters V-11G ble plassert av Kina før utgangen av 1935. Denne ble fulgt av en ordre i 1939 på to versjoner ( V-12-C og V-12-D) av den kraftigere V-12 varianten. Hovedtyngden av disse ble levert i komponenter for sammensetning ved Kinas sentrale flyfabrikk i Loiwing nær grensen til Burma.^[3] Mens den første serien på 25 V-12-C ble ferdigstilt som planlagt, ble fabrikken fullstendig ødelagt av bomber like etter at den første V-12-D var ferdig. Dette resulterte i at arbeidet med de øvrige ble flyttet til India, hvor det var planlagt at flyene skulle ferdigstilles ved Hindustan Aircraft Limiteds fabrikk i Bangalore. Men like etter at noen få var ferdigmontert ble produksjonen stoppet, da fabrikken måtte ta hånd om mer presserende vedlikeholdsarbeider.^[4]

Både V-11 og V-12 ble brukt som lette bombefly og kunne notere seg for noen suksesser, inklusive et oppdrag med å bombe en Japansk flyplass i Yuncheng den 4. februar 1939, utført av Kinas flyvåpen, før flyene ble trukket tilbake fra bombeoppdrag og ble brukt som trenings- og forbindelsesfly i 1940.

Brasil

I februar 1939 fikk Brasils flyvåpen 10 Vultee V-11–GB2, langtrekkende bombefly. Flyvåpenet disponerte til slutt i alt 26 Vultee.

Den 8. november 1939 gjennomførte flyvåpenet en 3 250 km lang non-stop flyvning tvers over Brasil på 11 timer og 45 minutter.

Den 26. august 1942 ble en ubåt angrepet tre mil utenfor byen Ararangua i det sydlige Brasil. Til tross for at flyet ikke var ansett som egnet for anti-ubåtoperasjoner, fløy det lavt og slapp sin last på tre 125 kilos bomber som eksploderte ved ubåten. En vannsøyle og splinter fra den skadde ubåten gjorde skader på det lavtflyende flyet.

Sovjetunionen

I 1936 kjøpte Sovjetunionen fire tre-seters V-11-GB sammen med produksjonsrettigheter. Flyene ble bygget i Sovjet i 1937 som BSh-1 (Bronirovanny Shturmovik), men bevæpningen, tilpasset rollen som bakkeangrepsfly var uegnet og produksjonen ble stoppet etter at 31 fly var bygget. De ble overført til Aeroflot og benevnt PS-43 og brukt til ekspressfrakt frem til den tyske invasjonen i 1941. De ble da returnert til flyvåpenet for liaisontjeneste.^[5][6]

USA

På slutten av 1930-tallet foretrakk United States Army Air Corps to-motors lette angrepsfly, men syv YA-19 fly ble bestilt sommeren 1938 for å kunne gjøre sammenlignende tester. YA-19-flyene var bevæpnet med seks .30 tommers (7.62 mm) maskingeværer og 1 080 pund (490 kg) bomber i et internt bomberom. Motoren var en 1 200 hestekrefters (895 kW) Twin Wasp radialmotor, og flyet hadde tre manns besetning - pilot, observatør/skytter, og bombesikter/fotograf.

Tester viste at to-motors angrepsfly var raskere, kunne ha tyngre bevæpning og frakte større bombelast, så ingen flere YA-19 ble bestilt. Etter sammenlignende tester ble fem YA-19 omgjort til A-19 og tildelt 17th Attack Group ved March Field i California i en kort periode før de ble overført til kanalsonen i Panama for bruk i transport- og liaisonoppdrag. A-19-flyene ble aldri brukt i strid og ble raskt erstattet tidlig i 1940-årene.

Varianter

Vultee XA-19A med en Lycoming O-1230-motor

Brukere

Antall fly i parentes'

• Brazilian Air Force - Vultee V-11-GB2 (31)
• Republic of China Air Force - Vultee V-11G (30), V-12C (26) & Vultee V-12D (52)]
• Soviet Air Forces - Vultee V-11GB (4) & BSh-1 (31)]
• Turkish Air Force - Vultee V-11GB (41)]
• United States Army Air Corps - A-19/V-11GB (7)]

Referanser

1. Green and Swanborough Air Enthusiast July 1974, p. 29.
2. Green and Swanborough Air Enthusiast July 1974, p. 32.
3. Green and Swanborough Air Enthusiast July 1974, p.39.
4. Green and Swanborough Air Enthusiast July 1974, p.42.
5. Green and Swanborough Air Enthusiast July 1974, p.38.
6. Donald 1997, p.903

Litteratur

• Joseph F. Baugher (1. juli 2000). «Vultee XA-19». American Military Aircraft. Besøkt 16. juli 2015. 
• Donald, David (ed.). The Encyclopedia of World Aircraft. London: Aerospace, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
• Green, William and Swanborough, Gordon (eds.). "Those Versatile Vultees". Air Enthusiast. Volume 3 Number 1, July 1972. Pages 27–32, 38-42.

Eksterne lenker

• (en) Vultee V-11 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Portal: Andre verdenskrig