Vårkrattvever | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Metellina mengei (John Blackwall, 1870) | |||
Populærnavn | |||
vårkrattvever | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Edderkoppdyr | ||
Orden | Edderkopper | ||
Familie | Kjeveedderkopper | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa, ? |
Vårkrattvever (Metellina mengei) er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae).
Vårkrattvever er svært vanlig og utbredt i hele Europa, østover til Georgia på grensen til Asia. Den finnes i Norge.
Vårkrattvever er lyst hvitgul, okerfarget, brun eller brunsvart. Forkroppen er lyst brunlig med et gaffelformet mørkt og ganske lett gjenkjennelig merke. Den har et marmorert mønster av lyse og mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er hunnen 6 mm, mens hannen er 5 mm lang (kroppens lengde).
Vårkrattvever og høstkrattvever er svært like hverandre, både farge og mønster på overkroppen varierer mye hos begge arter. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens kjønnsorganer, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.
Hunnene er vanskeligst å skille fra hverandre. Men det skal være en forskjell på den svarte, brede stripen på undersiden av bakkroppen. Hos høstkrattvever stopper den like ved eller foran epigynet, mens den hos vårkrattvever fortsetter forbi epigynet, helt fram på bakkroppen. Hunnene av høstkrattvever kan bli maksimalt opptil 8-9 mm, mens M. mengei sjelden blir over 6 mm lang.
Hannene av vårkrattvever og høstkrattvever er fargevariable og har like farger og mønster. Men de kan skilles både på pedipalper (imago) eller hårlengde på fremste forfot og legg (metatarsus og tibia). Vårkrattvever har kortere hår på framsiden enn på baksiden (leggen må ses fra siden). Høstkrattvever har like lange hår på framsiden som på baksiden (leggen må ses fra siden).
Vårkrattvever finnes på flere ulike leveområder (habitat), særlig skogkanter, men trives godt i hager og på husvegger. Den spinner enkle fangstnett, i vegetasjonen, delvis på bakken, bergvegger, men også på bygningsvegger. Den er hardfør og tåler godt noen kuldegrader og har enn mer nordlig utbredelse i Europa enn høstkrattvever.
Vårkrattvever er kjønnsmoden (imago), fra i mai til midt på sommeren, mens den nærstående høstkrattvever finnes på høsten. De kan imidlertid overlappe, særlig på seinsommeren.