Walter Richard Brookins | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. juli 1889[1][2]![]() Dayton | ||
Død | 29. apr. 1953[1][2]![]() Los Angeles | ||
Beskjeftigelse | Flyger ![]() | ||
Utdannet ved | Wright Flying School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Portal of the Folded Wings Shrine to Aviation | ||
Walter Richard Brookins (født 11. juli 1889, død 29. april 1953) var den første piloten som ble opplært av Brødrene Wright og var fast med i deres flyshow.[3]
Brookins ble født i juli 1889 i Dayton, Ohio. Hans foreldre var Clara Belle Spitler (1873-1947) og Noah Holsapple Brookins (1858-1936). Han hadde tre søsken: Alpharetta Brookins (1891-1971) som giftet seg med Walter P. Hoffman; Noah Orville Brookins (1893-1954) og Jarlen Brookins (1898-1992). Walter giftet seg med Mary Lamke.
Walters lærer på skolen var Katharine Wright, søster av Brødrene Wright, noe som førte til hans interesse for fly. Hans første solo flytur var etter bare to og en halv time med demonstrasjon. Han ble Wrights' første instruktør for Wright Exhibition Team.
Han ble fremtredende etter et flystevne i Indianapolis 14. juni 1910, da han satte ny verdensrekord for høyde med 1 335 meter (4 380 fot).
Han satte senere verdensrekorder for høyde, transkontinentale flyvninger og utholdenhet.
10. juli 1910 ved Atlantic City i New Jersey, kom han til en høyde på 1 882 meter (6 175 fot) i sitt Wright biplan, og ble den første personen til å fly i en høyde på en engelsk mil. Han var en pioner på korketrekkere og andre stuntflyvninger.[4]
29. oktober 1910 fløy Brookins den nye Wright Baby Grand, et fly med en V-8 motor med redusert vingespenn laget for å konkurrere i Gordon Bennett Trophy-konkurransen i Belmont, New York. Foran tribunen under den offisielle tidtakingen mistet flyet halvparten av sine sylindere og krasjet. Brookins ble kastet ut og fikk noen knuste ribbein.
Han døde i 1953 i Los Angeles, og hans aske ble gravlagt på Valhalla Memorial Park Cemetery i North Hollywood, California.[3]