Walter William Skeat | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. nov. 1835[1][2][3][4]![]() London | ||
Død | 6. okt. 1912[1][2][3][4]![]() Cambridge[5] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, skribent,[6] filolog, etymolog | ||
Utdannet ved | Christ's College[5] Highgate School[5] King's College School[5] University of Cambridge[5] | ||
Barn | Bertha Marian Skeat | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk | ||
Medlem av | British Academy[5] | ||
Utmerkelser | Fellow of the British Academy | ||
Periode | 1800-tallet | ||
Walter William Skeat (født 21. november 1835, død 6. oktober 1912) var en engelsk filolog som er mest kjent for sitt arbeid med mellomengelsk og for sine standardutgaver av Geoffrey Chaucer og Piers Plowman. Hans sønn var antropologen Walter William Skeat og barnebarn var blant annet paleografen T.C. Skeat og glassmaleren Francis Skeat
Han ble født i London i 1835 og utdannet ved King's College School i Wimbledon, Highgate School og Christ's College ved Universitetet i Cambridge hvor han ble medlem av i juli 1860. I 1878 fikk han Elrington og Bosworth-professorat i angelsaksisk språk ved Cambridge. Han fullførte Mitchell Kembles utgave av Anglo-Saxon Gospels, og gjorde stort forskningsarbeid i både angelsaksisk og gotisk språk, men først og fremst i mellomengelsk, og med en korrigert utgave av Geoffrey Chaucer.
Som han selv sjenerøst har uttalt ble han hovedsakelig rettledet i studiet av Chaucer av Henry Bradshaw som han skulle ha deltatt i arbeidet med den nye utgaven av Chaucer som ble planlagt i 1870 ved Universitetet i Oxford, men etter å ha avslått Bradshaw tok han et tilbud om redigeringen selv. Bradshaws utholdenhet var ikke likestilt med hans dyktighet, og det kom lite ut av planleggingen, men arbeidet kom etter hvert i gang og Skeat fullførte en utgave på seks bind i 1894, et tilleggsbind av chaucerianske småstykker som ble utgitt i 1897. Han redigerte også ut en utgave av Chaucer i et bind for det jevne publikum og en egen utgave av Chaucers Avhandling om astrolabiumet (Treatise on the Astrolabe) med kyndige kommentarer.
Skeat utgave av Piers Plowman av William Langland i tre parallelle tekster som ble utgitt i 1886, og foruten Avhandling om astrolabiumet rediterte han tallrike bøker for Early English Text Society, blant annet «The Bruce», et episk diktverk om Skottlands kong Robert Bruce, av John Barbour, Pierce the Ploughman's Crede, romansene om Havelok Dansken og Guillaume de Palerme ( et fransk romantisk dikt som ble oversatt til engelsk som William of Palerne) og Ælfric av Eynshams Lives of the Saints (Helgenenes liv) i fire bind. For Scottish Text Society redigerte han Kingis Quair, vanligvis tilskrevet kong Jakob I av Skottland, og utga en utgave i to bind 1871 av poeten og forfalskeren Thomas Chatterton med en undersøkelse av kildene til de foreldet ordene som han brukte.
I Skeats rene filologiske forskning var hans mest betydningsfull arbeid Etymological English Dictionary (4 deler, 1879–1882; revidert og utvidet i 1910). Mens han forberedte sin ordliste skrev han hundrevis av korte artikler om ordenes opprinnelse (etymologi) for det London-baserte tidsskriftet Notes and Queries.
Han er gravlagt i gravlunden Ascension Parish Burial Ground i Cambridge; hans hustru, Bertha Clara, født den 6. februar 1840, død 15. juli 1924, er gravlagt sammen med ham. Det samme er en datter, Bertha Marion, født 30. desember 1861, død 2. desember 1948.