Walther Amelung | |||
---|---|---|---|
Født | Walter Oskar Ernst Amelung 15. okt. 1865[1][2][3][4] Szczecin[5] | ||
Død | 12. sep. 1927[1][2][3][4] (61 år) Bad Nauheim[6] | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, kunsthistoriker, arkeolog | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Universitetet i Leipzig Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Cimitero acattolico di Roma | ||
Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Corps Borussia Tübingen Graeca | ||
Walther Oskar Ernst Amelung (født 15. oktober 1865, død 12. september 1927) var en tysk klassisk arkeolog.
Amelung studerte på sine vidtfavnende reiser den greske og romerske antikken og bosatte seg i 1896 i Roma, der han i omkring 30 år arbeidet som forsker, foreleser og forfatter, særlig ved det tyske arkeologiske instituttet. Også mange skandinaver har hatt Amelung som publikum. Blant hans skrifter kan nevnes noen verk om antikvitene i Firenze: Die Skulpturen des Vatikanischen Museums (1903–08), Die Antikensammlungen in Rom (Modernner Cicerone 1904, ny upplaga 1913), og oversettelse av Catullus og Sofokles.