Werner Richard Heymann

Werner Richard Heymann
Født14. feb. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Königsberg[5]
Død30. mai 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
München[6]
BeskjeftigelseKomponist, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
SøskenHans Heymann
Nasjonalitettysk
GravlagtWaldfriedhof München
Werner Richard Heymann på Commons

Werner Richard Heymann (født 14. februar 1896 i Königsberg i Tyskland (nå Kaliningrad i Russland), død 30. mai 1961 i München) var en tysk komponist og dirigent.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Werner Richard Heymann fikk tidlig musikkundervisning og opptrådte som fiolinist alt som tolvåring. Etter at familien i 1912 flyttet til Berlin, begynte han på Königliche Hochschule für Musik der han fikk læreren Paul Juon. Etter utbruddet av 1. verdenskrig ble han utskrevet som soldat, men ble kort tid etter fritatt av helsemessige årsaker.

Etter et kort opphold i Wien begynte Heymann å samarbeide med ulike kabaretscener i Berlin, blant annet «Schall und Rauch» der Max Reinhardt var leder. Heymann overtok senere ledelsen etter ham. Midt i 1920-årene ble han på anbefaling av Erich Pommer assistent for direktøren for musikk hos filmselskapet UFA. Kort tid etter (i 1926) overtok han selv stillingen som musikkdirektør. I denne stillingen hadde han ansvaret for å komponere og arrangere musikk til stumfilmer. Da lydfilmen kom fikk Heymann en stor fordel og la grunnen for sin senere suksess.

I 1933 ble Heymann oppsagt fra UFA på grunn av sin jødiske bakgrunn. Han emigrerte, først til Paris, senere til Hollywood. Han lyktes imidlertid ikke i USA og drog tilbake til Paris, senere til London. I slutten av 1930-årene forsøkte han seg på nytt i USA, denne gangen med større hell. I Hollywood komponerte han musikk til en lang rekke filmer og ble nominert til Oscar flere ganger.

I 1951 vendte han tilbake til Tyskland og fortsatte å komponere. Han døde i 1961 i München.

Verk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Werner Richard Heymanns komposisjoner er omfangsrike og mangesidige. Han skrev blant annet operetter, scenemusikk, filmmusikk, kabaretmusikk, slagere og sanger. Best kjent er sannsynligvis filmmusikken – den har blitt framført blant andre Lilian Harvey, Heinz Rühmann, Paul Hörbiger, Hans Albers og Comedian Harmonists. For filmmusikken ble han nominert til Oscar-prisen fire ganger.

Operetter

[rediger | rediger kilde]
  • Florestan I. Prince de Monaco
  • Trente et Quarante

Scenemusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Die Wandlung
  • Die Sendung Samuels
  • Artisten
  • Professor Unrat
  • Rhapsodische Sinfonie

Filmmusikk

[rediger | rediger kilde]
  • 1929 – Hjertets melodi (Liebeswalzer))
  • 1930 – Drømmenes vals (Liebeswalzer))
  • 1930 – Veien til paradis (Die Drei von der Tankstelle)
    • Ein Freund, ein guter Freund
    • Liebling, mein Herz lässt dich grüßen
  • 1931 – Hennes høihet befaler (Ihre Hoheit befiehlt)
  • 1931 – Kongressen danser (Der Kongreß tanzt)
    • Das muss ein Stück vom Himmel sein
    • Das gibt’s nur einmal, das kommt nicht wieder
  • 1931 – En natt i Monte Carlo (Bomben auf Monte Carlo)
    • Das ist die Liebe der Matrosen
  • 1932 – Der Sieger
  • 1932 – Quick
  • 1932 – En blond drøm (Ein blonder Traum)
  • 1933 – Saison in Kairo
  • 1934 – Caravan
  • 1938 – Blåskjeggs 8. kone (Bluebeard's Eighth Wife)
  • 1939 – Butikken om hjørnet (The Shop Around the Corner)
  • 1944 – Hun ga seg til slutt (Together Again)
  • 1945 – Hold That Blonde
  • 1946 – Å, for en onsdag! (Mad Wednesday!)
  • 1951 – Durch Dick und Dünn
  • 1951 – Heidelberger Romanze
  • 1954 – Ein Haus voll Liebe
  • 1954 – Der Kongreß tanzt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007077, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139513127[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID ceb0d804bea1425793aa55d1bf810ab8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]