Wilhelm Christophersen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. des. 1832[1][2] Brevik | ||
Død | 26. juli 1913[1][2] (80 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Peter Christophersen Søren Andreas Christophersen Christian Christophersen | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Wilhelm Christopher Christophersen (født 15. desember 1832 i Brevik, død 26. juli 1913) var en norsk jurist, diplomat og politiker (V). Han var utenriksminister i Gunnar Knudsens første regjering 1908–1910.
Christophersen ble cand.jur. i 1859. Han tjenestegjorde i den norsk-svenske utenrikstjenesten, og var sentral i utarbeidelsen av «lov om konsulatvæsen» – loven som bidro til unionsoppløsningen i 1905.
Christophersen var den første utenriksministeren som tok i bruk Parkveien 45 (Villa Parafina) som utenriksministerbolig, før dette år var bygningen statsministerbolig.