Wilhelm Fabry

Wilhelm Fabry
Født25. juni 1560[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hilden[5]
Død15. feb. 1634[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Bern[6]
BeskjeftigelseLege, kirurg, anatom Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Colinet
NasjonalitetTyskland[7]
Sveits

Guilelmus Fabricus Hildanus, Observationum et Curationum Chirurgicarum Centuriae, 1641.

Wilhelm Fabry (von Hilden), også Guil(i)elmus Fabricius Hildanus og Fabricius von Hilden (født 25. juni 1560 i Hilden; død 15. februar 1634 i Bern) går for å ha vært sin samtids største tyske Wundarzt «sårlege» (beregnelsen kirurg er yngre) og so grunnlegger av den vitenskapelige kirurgi.

Han forfattet om lag 20 medisiniske verker, deriblant Observationum et Curationum Chirurgicarum Centuriae, en samling av kasusbeskrivelser, som under hans livstrid kom i leveringer på hundre hver gang og som ble utgitt samlet posthumt i 1641. Her er blant annet en beskrivelse [8] om hans hustru Marie Colinets oppfinnelse av 1624 om magnetekstrakson av metalliske fremmedlegemer fra øyet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Hilden, markedet ved Mittelstraße med Fabry-bysten

Wilhelm Fabry var sønn av rettsskriveren Peter «Drees» og hans hustru Margarethe «auf dem Sand». Familienavn i moderne forstand var ikke fullt ut tatt i bruk; Peter kalte seg antagelig etter sin far (Andreas) og fruen etter hvor hun kom fra – det finnes en gate «Auf dem Sand» fremdeles i Hilden. Wilhelms mor var enke fra et tidligere ekteskap og bodde «in der Schmitten» (i smien), formodentlig en enkebolig etterlatt fra arven fra første mann.

På et eller annet tidspunkt begynte Wilhelm å kalle seg «Fabricius», kanskje etter fødselhuset (latinsk faber = smed), og latinisert slik deot ofte var under renessansen. Fødehuset finnes ikke lenger.

Sårlege/kirurg

[rediger | rediger kilde]

Årene 1576-1580 fikk han utdannelse hos baderen og sårlegen Johannes Dümgens i Neuss. Årene 1580-1585 arbeidet han som Badergeselle i Düsseldorf hod den ansette kirurg Cosmas Slot (en av Andreas Vesalius's studenter) ved hoffet til hertug Wilhelm V, kalt Wilhelm den rike.

I 1585 fløyttet han til Genève fore å studere under sitt forbilde Jean Griffon. Den 30. juli 1587 giftet Fabry seg med Marie Colinet, datter av boktrykkeren Eustache Colinet, i kirken St. Gervais i Genève.

Årene 1602-1615 var han bykirurg i Payerne (Sveits) og Lausanne. Dette var et verv som ikke har samme rang til felles med denere tiders bykirurger.

Tittelside, Fabrys novedverk: Opera quae extant omnia...
  • De Gangræna Et Sphacelo. Das ist: Von dem heissen und kalten Brandt..., Peter Keschedt, Köln 1593. Digitalisat ÖNB Wien
  • De Combustionibus, quae oleo & Aqua fervida, ferro candente, pulvere tormentario, fulmine & quavis alia materia ignita fiunt Libellus..., Rex, Basel 1607. Mal:URN
  • De Dysenteria : Liber unus: In quo hujus Morbi Causae, Signa, Prognostica, & Praeservatio continentur: Item, quomodo Symptomata, quae huic Morbo supervenire solent, sint removenda, de Bry/Galler, Oppenheim 1616. Digitalisat ULB Düsseldorf
  • mit Johann Stigel: Piae lachrymae oder Christliche klag, und trostschrifft, von dem betrübten, und elenden Stand deß Menschen..., Johann Schroeter, Basel 1618. doi:10.3931/e-rara-41854
  • Geistliche Lieder und Gesäng, in vielen Anligen, Nöhten, Vervolgungen, Creutz und Widerwärtigkeiten tröstlich zu singen..., Abraham Weerlin, Bern 1621. doi:10.3931/e-rara-10174
  • Spiegel des menschlichen Lebens, Abraham Werlii, Bern 1621. doi:10.3931/e-rara-10173
  • Christlicher Schlafftrunck ... Ferner etliche Regeln, die Gesundheit zu erhalten..., Joh. Theodori de Bry, Frankfurt a. M. 1624. Digitalisat ÖNB Wien
  • Anatomiae praestantia et utilitas das ist Kurtze beschreibung der fürtrefflichkeit nutz und nothwendigkeit der Anatomy..., Jacob Stuber, Bern 1624. Digitalisat ÖNB Wien
  • Lithotomia Vesicae, Das ist: Gründtlicher Bericht Von dem Blaterstein..., Jo. Schröter, Basel 1626. Digitalisat HAB Wolfenbüttel
  • Herrn Guilhelmi Fabricii von Hilden längst begehrte und vollkommene Leib- und Wund-Artzney. Auß dem Lateinischen in hoch Teutsche Sprach übersetzt: Durch Friderich Greiffen, Beyer, Frankfurt a. M. 1652. Digitalisat ULB Düsseldorf
  • Opera observationum et curationum medico-chirurgicarum, quae exstant omnia, J. L. Dufour, Frankfurt a. M. 1682. Digitalisat BIU Santé

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Malachias Geiger: "Kelegraphia, Das ist: Außführlicher Bericht oder Beschreibung Von den Brüchen zu sampt derselben medicinischer und chirurgischer Heilung.", Übersetzung aus dem Lateinischen: Wilhelm Fabry. Joh. Weyrich, Stuttgart 1661. Digitalisat MDZ München
  • Christian Polykarp Leporin: "Das Leben des Vortrefflichen Guilielmi Fabricii von Hilden, sammt der Antwort Auf...", Gottfried Ernst Struntz, Quedlinburg und Aschersleben 1722. Digitalisat SLUB Dresden
  • Conrad Meyer-Ahrens: "Wilhelm Fabry, genannt Fabricius von Hilden – Eine historische Original-Skizze", Hirschwald, Berlin 1865.
  • (de) August Hirsch: «Fabricius, Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 526–528.
  • Romanus Johannes Schaefer: "Wilhelm Fabricius von Hilden – sein Leben und seine Verdienste um die Chirurgie", J. U. Kern's Verlag (Max Müller), Breslau 1904.
  • (de) Gernot Rath: «Fabricius Hildanus, Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 738 f. (digitalisering).
  • Erich Hintzsche: Guilelmus Fabricius Hildanus. 1560–1634. 2. Aufl. Hilden 1973

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wilhelm Fabricius Hildanus, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fabricius-hildanus-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c610pn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 6. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ 5. Centurie, Observatio 21

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]