Wilhelm Hanstein | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1811 Berlin | ||
Død | 14. okt. 1850 (39 år) Magdeburg | ||
Beskjeftigelse | Sjakkspiller | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Wilhelm Hanstein (1811–1850) var en tysk sjakkmester som ble regnet blant de sterkeste sjakkspillerne i sin tid. Spesialområdet til Hanstein var åpningsteorien.
Hanstein var sønn av den evangeliske teologen Gottfried August Ludwig Hanstein.
Han lærte å spille sjakk av Ludwig Bledow, grunnlegger og redaktør av sjakktidsskriftet Berliner Schachzeitung. Etter Bledows død i 1846 overtok Hanstein det redaksjonelle ansvaret for tidsskriftet. Han var også medforfatter til Tassilo von Heydebrand und der Lasas Handbuch des Schachspiels. I likhet med Bledow og Lasa var Hanstein medlem av «den berlinske sjustjerna», ei innflytelsesrik gruppe av sju sjakkmestre fra klubben Berliner Schachgesellschaft.
I 1842 vant Hanstein en match mot Carl Jaenisch og i 1847 en mot sin fetter, Carl Mayet.
Hanstein var jurist, og ble i 1848 oppnevnt til Regierungsrat i Magdeburg. Der døde han to år seinere, bare 39 år gammel.
Hansteingambit, eller Hansteinvarianten i kongespringergambit, er oppkalt etter Hanstein. Stillingen oppstår etter 1. е2-е4 е7-е5 2. f2-f4 e5xf4 3. Sg1-f3 g7-g5 4. Lf1-c4 Lf8-g7, da hvit angriper bonden med 5. g2-g3 i stedet for å spille h2-h4 (Philidors gambit).[1]