William McCrea | |||
---|---|---|---|
Født | William Hunter McCrea 13. des. 1904[1][2][3][4] Dublin[1] | ||
Død | 25. apr. 1999[1][5] (94 år) Lewes[1] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, universitetslærer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Trinity College (1923–1926)[6] University of Cambridge (1930–1930) (akademisk grad: doktor)[7] Chesterfield Grammar School (–1922)[8] Georg-August-Universität Göttingen (1928–1929)[9] | ||
Doktorgrads- veileder | Ralph H. Fowler | ||
Nasjonalitet | Irland Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Lewes cemetery[10] | ||
Medlem av | Royal Society (1952–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia delle Scienze di Torino (1990–)[1] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1952)[11] Royal Astronomical Societys gullmedalje (1976)[9] Knight Bachelor (1985–)[9] Keith Medal (1939)[9] Rayleigh Medal and Prize (1927)[9] |
William Hunter McCrea (født 13. desember 1904 i Dublin, død 25. april 1999)[12][13] var en britisk astronom og matematiker.
I 1928 studerte han Albrecht Unsölds hypotese, og oppdaget at tre fjerdedeler av solen bestod av hydrogen, og ca. én fjerdedel helium, mens den siste 1 % var andre grunnstoffer. Før dette, antok mange at solen primært bestod av jern, og etter dette innså de at de fleste stjerner består av hydrogen. I 1964 foreslo han en mekanisme med masseoverføring som forklaring for blå etterslengere.[14]