Willis-bygningen

Willis-bygningen
LandStorbritannia
AdresseLime Street 51
StedCity of London
Bygget2005-2008[1][2]
Formålkontor
Høyde125[3]
Eier(e)St Martins[4]
Etasjer28[3]
ArkitektFoster + Partners
Eier(e)St Martins[4]
Kart
Willis-bygningen
51°30′46″N 0°04′53″V
Nettsted Offisielt nettsted

Willis-bygningen er en skyskraper i det sentrale London. Bygningen har navn etter sin eneste leietaker, forsikringsfirmaet Willis Group Holdings.[5][6] Willis Building er plassert i the City, like i nærheten av 30 St Mary Axe og Lloyds-bygningen, også dette særpregete bygg. Arkitektene var Foster + Partners.[7] Stilen på bygningen er blitt kalt både modernistisk[8] og organisk.[9]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I mai 2001 meldte British Land at selskapet hadde kjøpt eiendommen 51 Lime Street, og at det forelå planer om utvikling av nye kontorlokaler.[10] Etter konsultasjoner med Corporation of London sendte British Land i mars 2002 inn søknad om byggetillatelse for en bygning på 49 600 kvadratmeter på adressen 51 Lime Street.[11][12] Greater London Authority var positive til planene.[13] I juli 2002 fikk British Land innvilget sin søknad,[14] men ønsket nå å oppføre en mindre bygning enn opprinnelig tenkt. Willis ba derfor arkitektene Foster + Partners om å utforme en mindre bygning. Dette arbeidet tok om lag 14 måneder.[15] Endelig tillatelse ble gitt i oktober 2004.[12] Byggearbeidene startet i 2005, i september 2006 sto den ytre konstruksjonen ferdig.[16] På grunn av en underleverandørs konkurs ble arbeidet noe forsinket, men i mai 2008 sto bygningen ferdig.[1][17] Omtrent samtidig solgte British Land bygningen til St Martins Property Corporation.[18]

Bygningen

[rediger | rediger kilde]

Da Willis Building sto ferdig, var det den fjerde høyeste bygningen i the City, etter Tower 42, 30 St Mary Axe og CityPoint. Den eksisterende kjelleren ble brukt til auditorium og treningsrom, i tillegg til parkeringsplasser. Bygningen er konstruert for å redusere vannforbruket med 30 prosent, slik at vannforbruket er mindre enn 20 liter pr. fulltidsansatt. Dette oppnås blant annet ved oppsamling av regnvann.[19] Fasadene er energieffektive, med dobbeltvinduer i sør og nord, og trelags ventilerte fasader i øst og vest, inkludert motoriserte persienner.

Priser

[rediger | rediger kilde]

Willis Building har vunnet flere priser:[20]

  • Architectural Ironmongery Specification Awards, Highly Commended: Commercial Buildings – Willis Building, Lime Street
  • Council on Tall Buildings and Urban Habitat, Best Tall Building – Europe, 51 Lime Street[21]
  • Worshipful Company of Chartered Architects, New City Architecture Award 2007, Lime Street, London[22]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Pressemelding fra Foster + Partners, mai 2008
  2. ^ «Skyscrapernews om åpningen, mai 2008». Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 10. februar 2014. 
  3. ^ a b Omtale av bygningen hos Willis
  4. ^ St Martins omtale av bygningen Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Skyskrapernews om leieavtalen, mars 2004». Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 10. februar 2014. 
  6. ^ Pressemelding fra British Land, mars 2004
  7. ^ Foster + Partners omtale av prosjektet
  8. ^ Willis Building på Emporis
  9. ^ «Skyscrapernews om Willis Building». Arkivert fra originalen 5. desember 2020. Besøkt 10. februar 2014. 
  10. ^ Resultatpresentasjon fra British Land, mai 2001 (pdf)
  11. ^ Årsrapport British Land, 2000 (pdf)
  12. ^ a b Søknaden hos City of London
  13. ^ Planrapport fra GLA, juni 2002 (pdf) Arkivert 19. august 2012 hos Wayback Machine.
  14. ^ The Guardian, juli 2002
  15. ^ World Architecture News om bygningen
  16. ^ Pressemelding fra British Land, september 2006
  17. ^ Arch Daily om ferdigstillelsen
  18. ^ Pressemelding fra British Land, mai 2008
  19. ^ Rambolls omtale av bygningen Arkivert 16. november 2016 hos Wayback Machine.
  20. ^ Foster + Partners omtale av bygningen (Facts + Figures)
  21. ^ CTBUH om prisen, 2008
  22. ^ Pressemelding fra Foster + Partners, mars 2008

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]