Wūhuán (pinyin; tradisjonell kinesisk: 烏桓, forenklet kinesisk: 乌桓, gammelkinesisk: ʔˤa ɢʷˁar, mongolsk romanisering: Uhuan) var et protomongolsk nomadisk folkeslag som bebodde det nordlige Kina, i det som nå er provinsene Hebei, Liaoning, Shanxi, kommunen Beijing og den autonome regionen Indre Mongolia. Som etnisk gruppe oppstod den i 208 f.Kr. da det protomongolske folket Donghu ble delt i de to etniske gruppene wūhuán og xianbei.[trenger referanse]
- Barfield, Thomas (1989), The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China, Basil Blackwell
- Crespigny, Rafe de (2007), A Biographical Dictionary of Later Han to the Three Kingdoms, Brill
- Crespigny, Rafe de (2010), Imperial Warlord, Brill
- West, Barbara A. (2009), Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania, Facts on File
- Whiting, Marvin C. (2002), Imperial Chinese Military History, Writers Club Press