Xylita | |||
---|---|---|---|
![]() Xylita laevigata
| |||
Nomenklatur | |||
Xylita Paykull, 1798 | |||
Synonymi | |||
Dircaea C.G. Thomson, 1859, ikke Fabricius, 1798 | |||
Populærnavn | |||
vedborere[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | leddyr | ||
Klasse | insekter | ||
Gruppe | holometabole insekter (Endopterygota) | ||
Orden | biller (Coleoptera) | ||
Underorden | Polyphaga | ||
Infraorden | Cucujiformia | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea[2] | ||
Familie | Vedborere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4, én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, knyttet til død ved og kjuker | ||
Utbredelse: | holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Xylita er en slekt av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne.
Middelsstore (gjerne 7-8 mm) biller, slanke, brune vedborere. Oversiden er hvelvet og kledt med fine hår. På farge er de gjerne svarte eller brunlige, men det finnes også noen ganske fargerike arter. Hodet er temmelig lite, med store fasettøyne. Antennene består av 10 ledd og er omtrent så lange som hode + pronotum. De er trådformede. Det ytterste leddet på maksillarpalpene (munnfølerne) er noe utvidet og mer eller mindre økseformet. Brystskjoldet (pronotum) er klokkeformet. Dekkvingene er vanligvis nokså avlange og parallellsidige, men dekker ikke hele bakkroppen. Beina er forholdsvis lange, baklårene er ofte kraftig fortykkede og bakleggene krumme. Leggene (tibiae) har ofte to ganske store og mer eller mindre sagtakkede sporer, særlig på bakbeina. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. De ulike gruppene er ganske ulike på utseende. Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak.
Disse billene lever i død ved, eller i døde poresopper (kjuker) som vokser på denne. Larvene kan være rovdyr. De voksne billene er aktive og løper raskt i skjul om man fjerner barkstykket de satt under. Noen av de mindre artene kan også hoppe ganske langt. Siden vedborerne er avhengige av død ved trives de best i lite hogstpåvirkede skoger, og noen av artene er regnet som typiske urskogsinsekter. En god del av artene i denne gruppen er regnet som utryddingstruede.