Ytre Norskøya | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Øygruppe / del av | Svalbard | ||
Areal | 1 km² | ||
Høyeste punkt | Utkikken (151 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Norge | ||
Posisjon | |||
Ytre Norskøya 79°51′20″N 11°36′00″Ø | |||
Ytre Norskøya, tidligere ofte kalt Lille Norskøya eller Østre Norskøya, er en 1,5 km lang og 1 km² stor øy som inngår i øygruppen Norskøyane, som igjen er den østlige delen av Nordvestøyane i Albert I Land ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Arealet er ca. 1 km². Øygruppen ligger helt nord i Albert I Land. Øya er litt bratt i vest og nord, men ikke høy, fjellet Utkikken rager 151 moh.
En liten gruppe meget små øyer ligger her helt inntil hverandre, regnet fra vest: Fuglesongen, Klovningen, Indre Norskøya og Ytre Norskøya, sistnevnte den eneste med ferdselsforbud. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med.
Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene.[1] Sysselmesteren på Svalbard inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene 1997–2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.[2]
Ytre Norskøya var hvalfangststasjon på 1600-tallet, og det er fra den tiden synlig ulike kulturminner langs den flate sørkysten av øya - fra vest medregnet to graver, en hustuft, ytterligere to graver, et gravfelt og til sist to gravminner i øst.
Området inngikk i Fangstområde 24 i den norske fangstperioden tidlig på 1900-tallet, men det var ingen fangststasjoner her.
Oppe på fjellet Utkikken står to varder og et jernkors fra ekspedisjonsperioden på 1800- og 1900-tallet.