Ytre Norskøya

Ytre Norskøya
Ytre Norskøya sett fra sør. De gamle hvalfangst- og gravlokalitetene ligger spredt på kystsletta nærmest, bortover mot Utkikkspynten til høyre.
Geografi
Øygruppe / del avSvalbard
Areal 1 km²
Høyeste punktUtkikken (151 moh.)
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
Posisjon
Kart
Ytre Norskøya
79°51′20″N 11°36′00″Ø

Kart over Albert I Land med Ytre Norskøya angitt.

Ytre Norskøya, tidligere ofte kalt Lille Norskøya eller Østre Norskøya, er en 1,5 km lang og 1 km² stor øy som inngår i øygruppen Norskøyane, som igjen er den østlige delen av Nordvestøyane i Albert I Land ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Arealet er ca. 1 km². Øygruppen ligger helt nord i Albert I Land. Øya er litt bratt i vest og nord, men ikke høy, fjellet Utkikken rager 151 moh.

En liten gruppe meget små øyer ligger her helt inntil hverandre, regnet fra vest: Fuglesongen, Klovningen, Indre Norskøya og Ytre Norskøya, sistnevnte den eneste med ferdselsforbud. Området er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det ble kartlagt under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, hvor professor Georg Ossian Sars var med.

Det er totalt ferdselsforbud på stedet på grunn av kulturminnene.[1] Sysselmesteren på Svalbard inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene 1997–2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.[2]

Ytre Norskøya var hvalfangststasjon1600-tallet, og det er fra den tiden synlig ulike kulturminner langs den flate sørkysten av øya - fra vest medregnet to graver, en hustuft, ytterligere to graver, et gravfelt og til sist to gravminner i øst.

Området inngikk i Fangstområde 24 i den norske fangstperioden tidlig på 1900-tallet, men det var ingen fangststasjoner her.

Oppe på fjellet Utkikken står to varder og et jernkors fra ekspedisjonsperioden på 1800- og 1900-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Verneområder med ferdselsforbud[død lenke] – brosjyre fra Sysselmannen, 2010. (PDF)
  2. ^ Kulturminneplan for Svalbard 2013–2023 Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 48.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]