Zarhipis

Zarhipis
Zarhipis integripennis
Nomenklatur
Zarhipis
LeConte, 1881
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
Gruppebløtvinger og lysbiller
FamiliePhengodidae
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Amerika
Inndelt i

Zarhipis er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store biller, de "normalt" utseende hannene (10-15 millimeter) er mye indre enn de larvelignende hunnene (opptil 50 millimeter). Hannene er slanke biller med fjærformede antenner og korte, myke dekkvinger, gjerne med rødt hode, pronotum og bakkropp og mørke dekkvinger. Hodet er stort, noe flatt, med nokså store, utstående, runde fasettøyne. Overkjevene (mandibel|mandiblene) er lange og tynne, sigdformede. Brystskjoldet (pronotum) er lite og omtrent firkantet. Dekkvingene er myke, forkortede, og dekker ikke hele de velutviklede flygevingene eller bakkroppen. Bakkroppen er sylindrisk og myk, beina forholdsvis korte. Larvene og de voksne hunnene er sylindriske, lange og slanke, med korte bein. De er tydelig ledd-delte med innsnevringer mellom hvert ledd. På siden av hvert ledd sitter det et lysorgan som sender ut gult eller grønt lys, i tillegg har noen et organ som sender ut rødt lys på hodet. Hos noen undergrupper har også hannene lysorganer.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene og de voksne hunnene kryper rundt på bakken, mellom løvstrø og under bark, og fanger ulike slags leddyr. De synes ha en spesiell forkjærlighet for tusenbein. Hannene tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Hunnene sender ut feromoner, som de flyvende hannene med sine store antenner lett fanger opp. Det er etter alt å dømme feromonene, og ikke lyset hunnene sender ut, som leder hannene til dem. Man antar at lysets funksjon er som en advarsel overfor rovdyr om at disse dyrene er uspiselige. Phengodidene inneholder forskjellige slags giftstoffer. Dette er et eksempel på aposematisme, der et påfallende utseende (i dette tilfellet lys) advarer om gift.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i det vestlige USA og det nordvestlige Mexico.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Branham, M. Glow-worms, Railroad-worms (Insecta: Coleoptera: Phengodidae). University of Florida, IFAS Extension nettside. [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata