Zhang-Zhung (tibetansk: ཞང་ཞུང, Wylie: zhang zhung) er et utdødd sinotibetansk språk som ble talt i det som nå er det vestlige Tibet og Sentral-Asia fra det 7. til det 10. århundre e.Kr. Begrepet brukes i litteraturen til den tibetanske Bön-religionen, men er også dokumentert i skrifter fra oasebyen Dūnhuáng. Disse to er identifisert som dialekter av samme språk. Identifikasjonen ble foretatt av F. W. Thomas og har blitt akseptert av Takeuchi Tsuguhito (武内紹人).