Zhiliklikken (kinesisk: 直(隶)系军阀 pinyin: Zhí (Lì) Xì Jūn Fá) var en av flere gjensidig rivaliserende klikker eller fraksjoner som brøt ut fra Beiyanghæren under krigsherretiden tidlig i Republikken Kinas historie. Denne fragmenteringen fant sted etter at Yuan Shikai; han hadde vært den eneste som kunne holde Beiyanghæren samlet. Navnet er fra det område der klikken opprinnelig hadde sin maktbase, provinsen Zhili (nå Hebei).
Denne klikken ble dannet av offiserer som mente seg diskriminert av statsminister Duan Qirui hva gjaldt posteringer og forfremmelser. De fylket seg om president Feng Guozhang som var nødt til å dele makten med Duans dominante Anhui-klikk i Beiyangregjeringen. Men de hadde ikke de sterkeste lojalitetsbånd seg imellom, og mange av dem sviktet eller forrådte andre klikkmedlemmer.
Etter den konstitusjonelle beskyttelseskrig gikk de inn for en mykere linje. Etter Fengs naturlige død gikk lederskapet over til Cao Kun. Cao gikk seirende ut av Zhili-Anhui-krigen (1920), skjønt det skyldtes innsatsen til hans viktigste stedfortreder, Wu Peifu, som kan anses som Kinas dyktigste strateg på denne tiden. Relasjonene til Fengtianklikken, som gav nominell støtte i kampen mot Anhuiklikken, forverret seg. Igjen klarte Wu å seire, nå i Første Zhili-Fengtian-krig (1922). Under de påfølgende to år gikk Zhiliklikken fra den ene seier til den andre, og det hele ble kronet med at Cao Kun ved bestikkelser klarte å bli valgt til Republikken Kinas president. Caos ambisjoner førte hans fiender sammen mot ham og sådde også splid i hans egen klikk.
Zhiliklikken kunne antagelig ha klart å vinne Annen Zhili-Fengtian-krig (1924) og deretter klart å forene hele Kina, hadde det ikke vært for Feng Yuxiangs forræderi ved Beijingkuppet. Cao ble fengslet og lederskapet gikk over til Wu, som sammen med Sun Chuanfang maktet å kontrollere det sentrale Kina de neste to årene.
Under Kuomintangs Nordekspedisjon gikk de inn i en fortvilt allianse med sine gamle fiender i Fengtianklikken, men ble likevel totalt knust. Zhiliklikken var den eneste av krigsherreklikkene som ble knust av Nordekspedisjonen alene.
Klikken var sterkt antijapansk. Vestmaktene var velvillig overfor den, men gav den ingen støtte – utover den som kom fra utenlandske forretningsinteresser som satte pris på klikkens antikommunisme og anti-fagforeningspolitikk i 1923. Wu Peifu hadde til å begynne med søkt kommunistenes samarbeid for å bryte Kommunikasjonsklikkens strupetak på jernbanene, men skulle komme til å betrakte kommunistene som en større trussel, og gikk løs på dem og slo dem ned.