«St Albans» | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Skipstype | Jager | ||
Nummer | I 82 | ||
Klasse | Wickes-klassen | ||
Bygget | 1918 ved Newport News Shipbuilding and Dry Dock Company | ||
Kjølstrekking | 23. mars 1918 | ||
Sjøsatt | 4. juli 1918 | ||
Skjebne | Tatt ut av tjeneste etter andre verdenskrig og hugget i Storbritannia i 1949. | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 1 213 tonn | ||
Lengde | 95.82 meter | ||
Bredde | 9.65 meter | ||
Dypgående | 2.84 meter | ||
Framdrift | 35 knop | ||
Bestykning | 4 x 4 102 mm kanoner, 2 x 3 76 mm kanoner, 12 x 21 533 mm torpedorør, 2 x 7.62 mm maskingevær, 2 x synkeminekastere. | ||
Mannskap | 101 |
«St Albans» (sjøsatt 4. juli 1918 som USS «Thomas» (DD-182)) var en jager i Wickes-klassen som tjenestegjorde i US Navy som USS «Thomas» (DD-182), Den britiske marine som HMS «St Albans» (I15), Den Kongelige norske marine som «St Albans», Canadas marine som HMCS «St Albans» og Sovjetunionens marine som «Dostoyny». Hun var i norsk tjeneste fra 14. april 1942 til 4. mai 1944, da hun ble overført til Canada. «St Albans» ble bygget av Newport News Shipbuilding and Dry Dock Company and Sons i Philadelphia, USA. Hun ble sendt tilbake til Storbritannia fra Sovjetunionen etter krigen for hugging 28. februar 1949.
«St Albans» deltok for det meste i konvoieskorte under norsk flagg. 3. august 1941, på vei fra Sierra Leone til Storbritannia med konvoi SL-81, senket hun den tyske ubåten U-401, sammen med jageren HMS «Wanderer» (D74) og korvetten HMS «Hydrangea» (K39). «St Albans» deltok senere i en rekke angrep på tyske ubåter, men fikk aldri igjen en bekreftet senking.