«Troll»
| «Troll» | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Jager | ||
| Oppkalt etter | troll | ||
| Klasse | Draug-klassen | ||
| Bygget | 1910 ved Karljohansvern | ||
| Sjøsatt | 7. juli 1910 | ||
| Skjebne | Hugget opp i 1949. | ||
| Søsterskip | KNM «Draug», KNM «Garm» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 578 tonn utrustet, ca. 500 som lett skip. | ||
| Lengde | 69,2 meter | ||
| Bredde | 7,3 meter | ||
| Dypgående | 2,9 meter | ||
| Framdrift | Triple expansionmaskiner, 8000 I.HK ved 340 rpm. 27 knop. | ||
| Bestykning | 6 stk 76 mm HK, 3 stk. torpedokanoner. | ||
| Mannskap | 76 mann | ||
«Troll» var en jager i tjeneste for den Norske Marinen fra 1908 til 1940, og siden 1945–1949. «Troll» ble bestilt sammen med «Draug» og «Garm», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for langsomt for oppgaven det var bygget for; nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten. «Valkyrien» skulle holde fremmede torpedobåter borte fra norskekysten, og samtidig kunne opptre som et torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – Draug-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, ifølge kildene, mer manøvrerbare enn det Valkyrjen var.
Like etter den tyske invasjonen 9. april 1940, kom «Troll» i kamp med tyske bombefly i Sognefjorden, men kom fra kampen uten skader. «Troll» fortsatte patruljeringen i Sognefjorden og omegn, og lå den 3. mai i Florø. Planen var å ta fartøyet til England, men dette ble ikke gjennomført. 18. mai ble fartøyet overtatt av tyskerne, etter at to tyske armerte trålere hadde tatt seg inn til Florø. «Troll» ble så slept til Bergen, og ankom der den 20. mai. Fartøyet gjorde kort tjeneste for den tyske marinen, og ble siden ombygget til destillasjonsskip, for produksjon av destillert vann.
«Troll» ble overtatt av den norske marine igjen etter krigen, og skipet fikk i 1946 prefikset KNM foran navnet. I 1949 ble KNM «Troll» solgt til opphugging.
Søsterskip
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914.
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg.