Åsmund Fregdegjeva

«Åsmund går opp til døren i berget», maleri av Gerhard Munthe fra 1902–1904 til folkevisa om Åsmund Frægdegjævar som redder prinsesse Ermelin fra fangenskap i Trollebotnen.[1] I Munthes illustrasjoner til kjempe- og trollballaden er Åsmund framstilt som norrøn ridder og hirdmann hos kongen.[2]
Foto: Nasjonalmuseet

Åsmund Fregdegjeva, også omtalt som Åsmund Frægdegjævar, er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB-katalogen er den typologisert som E 145[3], og regnes dermed til Troll-og kjempevisene. Visa er bare kjent i Øvre Telemark. Den eldste oppskriften er gjort av M.B. Landstad etter Lavrans Groven; teksten som er oppført i TSB-katalogen bygger på Sophus Bugges annoterte utgave av Landstads oppskrift.[3]

Innhold

[rediger | rediger kilde]
Gerhard Munthe illustrerte og håndtekstet balladen 1918–1924 for den planlagte Norske folkeviser. Boka ble utgitt posthumt i 1933 som en praktutgave i 200 nummererte eksemplarer.[1]
Foto: Nasjonalbiblioteket

Kongen av Irland lover Åsmund at han skal få kongens søster, prinsesse Ermelin, dersom han kan få henne ut av Trollebotnen.[3][4] Åsmund seiler dit sammen med brødrene sine. Han går inn i fjellet, dreper en gyger og tar med seg prinsessa ut, men oppdager at brødrene hans har rømt sin veg. Han går tilbake inn i fjellet, dreper flere troll og finner en hest som tilbyr seg å frakte dem hjem, dersom han vil ofre sin høyre hånd. Åsmund og prinsessa rir over havet og da de er hjemme igjen, hugger Åsmund hodet av hesten som da blir omskapt til Ermelins yngste bror.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Visa er bygd over en islandsk fornaldersaga: Sögu af Ásmundi flagðagefu og analysen av denne visa står sentralt i Knut Liestøls doktoravhandling.[5]

Som inspirasjonskilde for andre

[rediger | rediger kilde]

Den norske maleren Gerhard Munthe (1849–1929) illustrerte flere av scenene i folkevisa. Oppdraget ble gitt av kunstsamleren Olaf Schau og resulterte i 1904 i ti store malerier i Munthes dekorative flatestil.[2] Galleriet under viser tre av illustrasjonsmaleriene. Motivene til Åsmund Fregdegjeva kom med som enklere akvareller i den håndskrevne Norske Folkeviser, en bok som ble tegnet i perioden 1918–23, men utgitt i 1933.[1][6]

  • «Åsmund og brødrene på havet» Foto: Nasjonalmuseet
    «Åsmund og brødrene på havet»
    Foto: Nasjonalmuseet
  • «Den femte hallen» Foto: Google Art Project
    «Den femte hallen»
    Foto: Google Art Project
  • «Åsmund og prinsessen rir hjem» Foto: Google Art Project
    «Åsmund og prinsessen rir hjem»
    Foto: Google Art Project

Folk metal-gruppen Lumsk ga i 2003 ut et konseptalbum basert på historien om Åsmund Frægdegjævar.[7] Folkrock-gruppen Gåte har spilt inn sin versjon av visen på plate.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Munthe, Gerhard (1933). Norske folkeviser. no#: Dreyer. 
  2. ^ a b Olav Solberg 2020: Essay 3: «Du trollheim grå» Balladar om troll og vondskapens makt side 106 (PDF)
  3. ^ a b c «Balladeoppskrift (TSB: e145, BIN: 2847)». www.dokpro.uio.no. Besøkt 28. desember 2020. «Orig. ms. Etter Sophus Bugges notisar og varianter i hans handekspl. av Landstad: Norske Folkeviser 1853. Åsmund Frægdegjævar.» 
  4. ^ a b «Åsmund Frægdegjæva Tekst». Gåte. Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. ^ Knut Liestøl, Norske trollvisor og norrøne Sogor, Kristiania 1915. s. 15 – 59
  6. ^ Bakken, Hilmar (1946). Gerhard Munthes dekorative kunst. Gyldendal. s. 189-199. 
  7. ^ Åsmund Frægdegjevar - Deichman.no (på norsk). 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Landstad, Norske Folkeviser, Christiania 1853, s. 3 – 21
  • Liestøl, Norsk folkedikting VI Folkeviser I, Oslo 1967, s. 126 og 282
  • Åsmund Frægdegjæva. Una ballata medievale norvegese, introduzione, traduzione e note a cura di Luca Taglianetti, Carocci, Roma, 2016