Æthelswith Dronning av Mercia | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 810 | ||
Død | ca. 855 | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
Embete | |||
Ektefelle | Burgred av Mercia | ||
Far | Ethelwulf av Wessex[1][2] | ||
Mor | Osburga av Wessex[1][2] | ||
Søsken | Ethelbald av Wessex[1] Ethelbert av Wessex[1] Ethelred av Wessex[1] Æthelstan of Kent Alfred av England[1] | ||
Barn | Ingen | ||
Gravlagt | Pavia | ||
Regjeringstid | 853 – 874 |
Æthelswith (født ca. 838, død 888) var den eneste datteren av kong Æthelwulf av Wessex og hans første hustru Osburga. Hun var søster til Alfred den store, og ble gift med Burgred, konge av Mercia.
Æthelswith hadde fem brødre, Æthelstan, Æhelbald, Æthelberht, Æhelred og Alfred, som alle ble konger.
Hennes giftemål med Burgred av Mercia var antagelig en dynastisk forbindelse, og signaliserte at Burgred underkastet seg sin svigerfar Æthelwulf og Wessex på en tid da de angelsaksiske kongerikene møtte angrep utenfra fra norrøne vikinger. Burgred hadde også jevnlige problemer med det walisiske kongeriket Powys ved sin vestlige grense. I 853 angrep og underkastet Æthelwulf det walisiske riket på vegne av Burgred, mens Powys' siste konge flyktet til Roma. Det var det samme året som Æthelswith ble gift med Burgred, noe som understrekker at ekteskapet var en del av en alliansebygging.[3]
Gjentatte angrep fra vikinger i løpet av årene svekket gradvis Mercia militært, og i 868 ble Burgred tvunget til å be om hjelp fra Æthelswiths bror Æthelred av Wessex for militær støtte i å slå tilbake en invasjon av daner ved Nottingham. Det ble siste gangen som Wessex kom for å hjelpe Mercia. Denne hendelsen er også kjent for at det var anledningen hvor Æthelswiths yngste bror, Alfred, giftet seg med Ælhswith, sin hustru fra Mercia.
Burgreds styre varte fram til 874 da danene fordrev ham fra sitt rike. Han flyktet til Roma sammen med Æthelswith. Han døde kort tid etter. Æthelswith bodde videre i Italia og ble gravlagt i Pavia i 888. De hadde ingen barn.[4]