Ølen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Rogaland | ||
Kommune | Vindafjord | ||
Postnummer | 5580 Ølen | ||
Areal | 1,11 km² | ||
Befolkning | 1 303[a] (2023) | ||
Bef.tetthet | 1 173,9 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 15 meter | ||
Ølen 59°36′18″N 5°48′22″Ø | |||
Ølensjøen (også brukt Ølenssjøen, Ølsjøen og Ølen) er et tettsted og administrasjonssenteret i Vindafjord kommune i Rogaland. Tettstedet har 1 303[1] innbyggere per 1. januar 2023. Ølensjøen er det største tettstedet i kommunen. Ølensjøen var også administrasjonssenter i tidligere Ølen kommune, som 1. januar 2006 slo seg sammen med nabokommunen Vindafjord. Ølensjøen er også regionssenter for indre deler av Haugalandet.
I Ølensjøen ligger Ølen videregående skole, bibliotek, kulturhus, idrettshall, svømmehall og landets største privateide slakteri, Fatland Slakteri. De to kommunene Etne og Vindafjord har felles lensmannsdistrikt med kontor i Ølensjøen. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker med blant annet et stort møbelsenter, mange klesforretninger, urmaker, flere frisørsalonger og et lite kjøpesenter.
Navnet Ølen kommer av norrønt Ǫlund. Dette kan ha vært det opprinnelige navnet på Ølensfjorden. Tilhørende innbyggernavn er Ølensbu. Navnet har sammenheng med norrønt ala, næring eller føde, og kan sikte til rikdom på fisk. Navn som Ølensjøen og Ølensvåg er laget ut fra navnet ǫlund.
Frem til slutten av 1800-tallet var bygdenavnet Aalund (Ålund). Navnet på tettstedet som en i dag ofte betegner som Ølensjøen sies å stamme fra «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden Njord fra norrøn mytologi. Her stod det et gudehov til ære for Njord. Senere ble det vigslet til kirkested, og de to første Ølenskirkene stod her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.