Feats Don't Fail Me Now

Feats Don't Fail Me Now
Studioalbum av Little Feat
Utgjeve 9. august 1974
Innspelt Tidleg 1974
Studio Blue Seas Recording Studio i Hunt Valley i Maryland
The Sound Factory i Los Angeles
Warner Bros. Recording Studios i North Hollywood
Sunset Sound i Los Angeles
Sjanger Southern rock, swamp rock
Lengd 34:18
Selskap Warner Bros.
Produsent Lowell George (spor 1-4 og 6-8),
Van Dyke Parks (spor 5)
Little Feat-kronologi 
Dixie Chicken
(1973)
Feats Don't Fail Me Now The Last Record Album
(1975)


Meldingar
Karakter
KjeldeKarakter
Allmusic4/5 stars[1]
Christgau's Record GuideB[2]
Encyclopedia of Popular Music4/5 stars[3]

Feats Don't Fail Me Now er det fjerde studioalbumet av det amerikanske rockebandet Little Feat, utgjeve i 1974. Plateomslaget var designa av Neon Park.[4]

I følgje Richie Hayward kom «Wait Till the Shit Hits the Fan» frå tida kring debutalbumet deira, men bandet hadde problem med å spele han inn på dei to førre albuma på grunn av den uvanlege 7/8-takten. Han vart skrinlangd fram til innspelinga av dette albumet, då han vart spelt inn live i studio som «The Fan», medan originalversjonen kom ut på Hotcakes & Outtakes: 30 Years Of Little Feat.[5]

I 2000 vart plata stemd fram til 718. plassen i Colin Larkin-boka All Time Top 1000 Albums.[6]

Side ein
Nr.TittelLåtskrivar(ar)Lengd
1.«Rock & Roll Doctor»Lowell George, Martin Kibbee2:57
2.«Oh Atlanta»Bill Payne3:26
3.«Skin it Back»Paul Barrère4:11
4.«Down the Road»George3:46
5.«Spanish Moon»George3:01
Side to
Nr.TittelLåtskrivar(ar)Lengd
6.«Feats Don't Fail Me Now»Barrère, George, Martin Kibbee2:27
7.«The Fan»George, Payne4:30
8.«Medley: Cold Cold Cold/Tripe Face Boogie»George/Richie Hayward, Payne10:00

Salslister

[endre | endre wikiteksten]
Liste (1974/75) Plassering
Australia (Kent Music Report)[7] 73
USA (Billboard 200) 36

Medverkande

[endre | endre wikiteksten]

Additional

  1. Feats Don't Fail Me NowAllmusic
  2. Christgau, Robert (1981). «Consumer Guide '70s: L». Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies. Ticknor & Fields. ISBN 089919026X. Henta 1. mars 2019 – via robertchristgau.com. 
  3. Larkin, Colin (2007). Encyclopedia of Popular Music (4th utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0195313734. 
  4. https://www.lambiek.net/artists/p/park_neon.htm
  5. Robyn Flans. «Richie Hayward: The MD Interviews, Part 1». Modern Drummer. Henta 6. oktober 2020. 
  6. Colin Larkin (2000). All Time Top 1000 Albums (3rd utg.). Virgin Books. s. 230. ISBN 0-7535-0493-6. 
  7. Kent, David (1993). Australian Chart Book 1970–1992 (illustrated utg.). St Ives, N.S.W.: Australian Chart Book. s. 178. ISBN 0-646-11917-6.