Mathilde Schjøtt | |
![]() Portrett av Mathilde Dunker, gift Schjøtt. Måla av Fredrikke Schjøtt. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum
| |
Pseudonym | Quivis |
Statsborgarskap | Noreg |
Fødd | 19. februar 1844 Christiania |
Død |
13. januar 1926 (81 år) |
Yrke | skribent, litteraturkritikar, biograf |
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Far | Bernhard Dunker |
Ektefelle | Peter Olrog Schjøtt |
Born | Sofie Schjøtt, Mathilde Schjøtt |
Forfattaren Mathilde Schjøtt på Commons |
Mathilde Schjøtt (19. februar 1844–13. januar 1926) var ein norsk forfattar, litteraturkritikar og kvinnesaksforkjempar. Ho fullførte den høgaste utdanninga som var open for kvinner i Noreg på den tida, lærareksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidde sjølv som fransklærar ved skulen. I 1871 debuterte ho litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og ho markerte seg som en tonegjevande liberal intellektuell. Ho var medstiftar og medlem av det fyrste styret i Norsk Kvinnesaksforening.
Mathilde Schjøtt var dotter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
Ei av døtrene hennar var Mathilde Schjøtt[1], som etter embetseksamen i realfag blei den fyrste kvinnelege embetsmannen i Noreg.[2]
Schjøtt gjekk fyrst på tanta si Vilhelmine Ullmann sin jenteskule og deretter på den kjende Nissens Pikeskole. Ho hadde fleire opphald i København, i tillegg til fransk- og engelskstudium i Brussel i eit års tid. Då ho kom heim var ho fransklærar ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der ho også sjølv tok avsluttande lærareksamen.
Schjøtt debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som ho gav ut anonymt i 1871. Som pseudonym brukte ho «Quivis».
Schjøtt var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstiftar av Norsk Kvinnesaksforening, der ho var medlem av det fyrste styret.[3] Ho rekna seg sjølv som liberal, ikkje radikal.[4]
I 1902 deltok Schjøtt i det nordiske kvinnesaksmøtet som blei arrangert i Kristiania frå 3. til 7. juli, som ein av to delegatar frå Kristianias «Læseforening for kvinder». Ho heldt også føredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[5]
Det er grunn til å tru at Schjøtt påverka døtrene sine med synet sitt på kvinner sin rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skreiv i 1907 om dottera Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[6]