«In the Bleak Midwinter» er eit dikt av den engelske diktaren Christina Rossetti som ofte blir framført som ein julesong. Diktet blei gjeve ut under tittelen «A Christmas Carol» i januarutgåva av Scribner's Monthly frå 1872,[1][2] og blei fyrst gjeve ut i bokform i Goblin Market, The Prince's Progress and Other Poems (Macmillan, 1875).
I 1906 komponerte Gustav Holst ein melodi til Rossetti sitt verk, med tittelen «Cranham», til The English Hymnal som er blitt brukt over heile verda.[3] Ei anthem-setting av Harold Darke frå 1909 er også mykje framført av kor, og blei vald til den beste jule-carolen i ei avstemming frå nokre av dei leiande kordirigentane og -ekspertane i verda i 2008.[4]
Svein Ellingsen har gjendikta songen til bokmål, som «Midt i hårdest vinter». Denne står som nummer 55 i Norsk salmebok 2013.
In the bleak mid-winter
Frosty wind made moan
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,
Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.
Our God, heaven cannot hold Him
Nor earth sustain,
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty —
Jesus Christ.
Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom Angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore.
Angels and Archangels
May have gathered there,
Cherubim and seraphim
Thronged the air;
But only His Mother
In her maiden bliss
Worshipped the Beloved
With a kiss.
What can I give Him,
Poor as I am? —
If I were a Shepherd
I would bring a lamb;
If I were a Wise Man
I would do my part, —
Yet what I can I give Him, —
Give my heart.