Jean Binta Breeze

Jean Binta Breeze

Verkeleg namn Jean Lumsden[1]
Statsborgarskap Jamaica
Fødd 1956[2][3] eller 1957[4]

[5]
Hanover Parish

Død

4. august 2021
Sandy Bay

Yrke lyrikar, skribent, skodespelforfattar, koreograf, universitetslærar
Språk engelsk
Jean Binta Breeze på Commons

Jean Binta Breeze MBE (11. mars 1956–4. august 2021}}), opphavleg Jean Lumsden,[2] var ein jamaicansk-britisk diktar, songar og forteljar. Breeze har framført verka sine i Karibia, Nord-Amerika, Europa, Søraust-Asia og Afrika.[6] Ho verka også som teaterdirektør, koreograf, skodespelar, lærar og mentor, og som redaktør for Critical Quarterly i London.[7]

Liv

[endre | endre wikiteksten]

Breeze blei fødd som Jean Lumsden i landsbyen Pattyhill i Hanover Parish nordvest på Jamaica,[3] der ho også voks opp.[8] Ho var ei av fire systrer.[9] I store delar av barndommen blei ho oppfostra av besteforeldra sine, som var gardbrukarar.[10] Faren arbeidde i byen som helseinspektør, og mora studerte for å bli sjukepleiar og jordmor.[11] Mora lærte henne ei rekkje dikt utanåt, og ho framførte dikt frå ho var lita. Som tolvåring las ho opp «If» av Kipling for ein konkurranse,[11] men sjølv har ho trekt fram framføringar av verka til den lokale diktaren Louise Bennet, «Miss Lou», som særskild inspirerande.[12] Inspirert av dikta byrja ho også å skriva sjølv, og fekk sine første to dikt utgjeve i skuleavisa som elleveåring.[13]

Jean gjekk ut frå Rusea’s High School. Ho gifta seg atten år gammal med sin tidlegare geografilærar, Brian Breese, i 1974, og paret fekk ein son saman. Dei skilde lag i 1978, men ho nytta etternamnet hans med ein endra stavemåte, Breeze, som diktar.[11] Medan ho var gift virka Breeze som lærar ved vidaregåande skular rundt heimstaden i fem år.[11] Ho var også kulturkoordinator, og arbeidde for Jamaica Cultural Development Commission.[14]

Seinare studerte Breeze ved Jamaica School of Drama i Kingston med Michael Smith og Oku Onuora.[15] Under studietida tok ho i bruk det afrikanske namnet Binta, som skal bety 'nær hjartet'.[3][16] I 1977 var ho med på å skipa teatergruppa Sistren.[14][1]

Frå 1979 til 1981 budde ho i Clarendon,[17] der ho var del av ei rastafari-gruppe som la vekt på sjølvberging og jordbruk.[11] Her fekk ho sitt andre barn, ei dotter. Seinare i livet fekk ho ei dotter til.[14] Rundt denne tida byrja teikn på ein mental sjukdom å visa seg. Ho gjekk gjennom fleire nervøse samanbrot, og fekk etterkvart behandling for schizofreni.[11]

Breeze byrja å laga eigne dikt på 1970-talet, og etterkvart også å framføra og spela dei inn.[7] Ho hadde sin første opptreden i Montego Bay i 1981 saman med dub-diktaren Mutabaruka. Fleire av songane hennar blei spelt på jamaicansk radio.[8]

Jean Binta Breeze ved litteraturfestivalen Humber Mouth i 2007.

Ho gav ut si første diktsamling, Answers, i 1983.[6] Ho vitja London tidleg i 1985 etter å ha blitt invitert av diktaren Linton Kwesi Johnson, og hadde sin første britiske opptreden ved International Book Fair of Radical Black and Third World Books[18][19] i mars det året.[20] Ho vende tilbake til London i september 1985, og underviste i teater ved Brixton College i to år. Deretter slutta ho som lærar for å kunna opptre som diktar på fulltid.[18] Ho busette seg seinare i Leicester i England.[21] Ho opprettheldt også kontakten med Jamaica, og enda opp med å bu nokre månadar om gongen i kvart land.[6][11]

Breeze gav ut diktsamlinga Ryddim Ravings i 1988 på Race Today Collective.[15] Seinare skreiv ho manus for Hallelujah Anyhow, eit samarbeid mellom British Film Institute og Channel 4.[15] Ho gav også fleire album. Ho bidrog på Woman's Talk (1986), og spelte inn Tracks i 1991 med Dennis Bovell's Dub Band.[15]

Ho opptredde på turnear, mellom anna med litteraturgruppa Renaissance One,[22] og ved årlege tilstellingar som Black History Month,[23] festivalar som Glastonbury,[24] Reggae Geel,[16] London Liming, Marxism Festival[25][26] og Ilkley Literature Festival,[27] og ved markeringar, som femtiårsmarkeringa for «Windrush»-seglinga frå Jamaica til Storbritannia i 1998,[23] og feiringa av syttiårsdagen til den amerikanske forfattaren Maya Angelou.[28] Ho samarbeidde også med den afroamerikanske a cappella-gruppa Sweet Honey in the Rock.[8]

Verk

[endre | endre wikiteksten]

Stil

[endre | endre wikiteksten]

de simple tings of life, mi dear
de simple tings of life
she rocked the rhythms in her chair
brushed a hand across her hair
miles of travel in her stare
de simple tings of life

«simple tings »
Third World Girl (2011)[29]

Breeze byrja å dikta på same tid som dub-poesi, ei blanding av tala ord og reggae-rytmar, voks fram på Jamaica. Ho er ofte blitt omtalt som den første kvinna til å opptre innan sjangeren.[10] Ho skreiv sjølv om vanskane med å ta del i denne mannsdominerte sjangeren,[a] som ho opplevde som avgrensande, og har seinare utvida eller fjerna seg frå han.[30][31] Ho brukt også andre musikkformer i arbeidet sitt, som jazz, blues, mento og kaiso.[8]

Breeze blanda også lyrikk og andre litteratursjangrar. Diktframføringane hennar var ofte følgde av forteljingar. På same vis blandar boka The Fifth Figure lyrikk og prosa. Boka er delt inn i seksjonar basert på den jamaicanske kvadriljedansen.[7]

Breeze dikta delvis på standard engelsk og delvis på jamaicansk patwa (patois). Dikta hennar var skrivne for framføring, ofte til jamaicansk musikk.[32]

Tema

[endre | endre wikiteksten]
Kvinne med bør på hovudet på Jamaica, fotografert ein gong mellom 1875 og 1940.

Breeze skreiv mykje om enkeltliv og kjensler,[14] særleg om erfaringane til afrikanskætta kvinner i Jamaica og Storbritannia.[4] Ho henta ofte bilde frå jamaicansk landsbygd og natur, og skildrar typisk arbeidarkvinner. The Fifth Figure tek for seg liva til fem generasjonar kvinner som flytter mellom Jamaica, Afrika og Europa.[7] Ho tok også opp politiske og historiske emne, som krig, undertrykking og utviklingshjelp. Ho byrja diktinga si til støtte for People’s National Party og Michael Manley sitt forsøk på å utvikla eit sosialdemokrati på Jamaica.[11] «Aid Travels With a Bomb» blei til dømes skrive då Jamaica ba om hjelp frå det internasjonale pengefondet.[11]

but occasianally
spirit tek
an a smile
wid a twinkle
in de I
does warm de heart
like summer come in May

«Seasons»
The Arrival of Brightey and Other Poems (2000)[33]

Ho skreiv fleire dikt inspirert av personar, som «On Your Passing» om aktivisten og forfattaren C.L.R. James,[34] «Song For Lara» om cricketspelaren Brian Lara,[35] «Upstream» om songaren Stevie Wonder[36] og «Seasons» om diktaren Linton Kwesi Johnson.[37]

Jean Binta Breeze hadde schizofreni sidan tidleg i tjueåra. Eit av dei best kjende diktar hennar, «Riddym Ravings (the mad woman’s poem)», var inspirert av denne lidinga. I eit radiointervju i 2011 fortalde ho at ho berre kunne skriva når ho var frisk, og at det siste utbrotet hennar hadde redusert evne hennar til å opptre.[38]

Nokre av dikta til Breeze var inspirerte av rastafarianismen, som «Tweet Tweet», som viser til Bob Marley og Zion.[39] Andre hadde bibelsk inspirasjon, som «Spring Cleaning»[28] og «Planted by the waters».[10] «Isaiah» blanda Bibel og rastafarianisme med den moderne Midtausten-konflikten. [25]

Breeze henta også inspirasjon frå Chaucer og moderne engelske stader, som i «The Wife of Bath in Brixton Market»,[40] og lokal engelsk dialekt, som «Mi Duck».[13]

Prisar og utmerkingar

[endre | endre wikiteksten]

I 2003 blei Breeze tildelt eit NESTA-Fellowship over to år ved Cambridge.

Ho blei utnemnd til Honorary Creative Writing Fellow ved School of English ved University of Leicester.[41]

I 2012 blei ho utnemnd til Member of the Order of the British Empire (MBE) i dronninga sine Birthday Honours for bidrag til litteraturen.[42][43]

I august 2018 blei Breeze gjeven ein Lifetime Achievement Award ved Jamaica Poetry Festival.[44][45]

Breeze har påverka diktarar som Patience Agbabi[5], Zena Edwards[46] og Jane King.[7]

Verk

[endre | endre wikiteksten]

Diktsamlingar

[endre | endre wikiteksten]
  • Answers (1983)
  • Riddym Ravings and Other Poems (Race Today Publications, 1988) red. Mervyn Morris
  • Spring Cleaning (Virago Publishing, 1992)
  • On the Edge of an Island (Bloodaxe Books, 1997)
  • Song Lines (1997)
  • The Arrival of Brighteye and Other Poems (Bloodaxe Books, 2000)
  • The Fifth Figure (Bloodaxe Books, 2006)
  • Third World Girl: Selected Poems (Bloodaxe Books, 2011), med liveframførings-DVD
  • The Verandah Poems (Bloodaxe Books, 2016)

Album

[endre | endre wikiteksten]
  • Riddym Ravings (1987), ROIR
  • Tracks (1991), LKJ
  • Hearsay (1994)
  • Riding on de Riddym (1997), 57 Productions
  • Eena Me Corner (2010), Arroyo Rec.

Filmmanus

[endre | endre wikiteksten]
  • Hallelujah Anyhow!, vist ved British Film Festival i 1990, kringkasta på Channel 4[8]

Merknadar

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ Jean Binta Breeze (1990), «Can a dub poet be a woman?», Women: A Cultural Review 1 (1) 

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ 2,0 2,1 Sheri Elaine Metzger (2003). «Jean “Binta” Breeze 1956–». Contemporary Black Biography. Encyclopedia.com. Henta 4. mars 2013. 
  2. ↑ 3,0 3,1 3,2 Stringer, Jenny (1996), «Breeze, Jean ‘Binta’», The Oxford Companion to Twentieth-Century Literature in English, Oxford University Press 
  3. ↑ 4,0 4,1 Stringer, Jenny (2012), «Breeze, Jean Binta», i Dinah Birch; Katy Hooper, The Concise Oxford Companion to English Literature, Oxford University Press 
  4. ↑ 5,0 5,1 Stringer, Jenny (2013), «Breeze, Jean ‘Binta’», The Oxford Companion to Modern Poetry, Oxford University Press 
  5. ↑ 6,0 6,1 6,2 «Jamaican Dub Poet Conferred Order Of The British Empire», The Gleaner, 8. juli 2012 
  6. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 «Jean Binta Breeze», British Council, Literature.
  7. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Jenny Sharpe (2003)), «Dub and Difference: A Conversation with Jean "Binta" Breeze», Callaloo (The Johns Hopkins University Press) 26: 607–613 
  8. ↑ Barbara Fister (1995), Third World Women's Literatures: A Dictionary and Guide to Materials in English, s. 42 
  9. ↑ 10,0 10,1 10,2 Jean Binta Breeze, poetryarchive.org, henta 4. oktober 2017 
  10. ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 11,5 11,6 11,7 11,8 David Katz (September/October 2016), «Jean “Binta” Breeze: memories from the verandah», Caribbean Beat Magazine 
  11. ↑ Jean Binta Breeze (1990), «Can a dub poet be a woman?», Women: A Cultural Review (1:1, 47-49) 
  12. ↑ 13,0 13,1 Michael Reckord (17. januar 2014), «Jean Breeze: 'Poetry Has Been My Life'», The Gleaner 
  13. ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 «Breeze, Jean “Binta” 1956–», Contemporary Black Biography, Encyclopedia.com, henta 21. oktober 2017 
  14. ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 Larkin, Colin (1998), The Virgin Encyclopedia of Reggae, Virgin Books, ISBN 0-7535-0242-9, s. 36.
  15. ↑ 16,0 16,1 «JEAN 'BINTA' BREEZE», REGGAE GEEL 08/2009 
  16. ↑ Jean ‘Binta’ Breeze, University of Leicester 
  17. ↑ 18,0 18,1 Michael Reckord, "Jean Breeze: 'Poetry Has Been My Life'", The Jamaica Gleaner, 17. januar 2014.
  18. ↑ Sara Taukolonga, "Making Poetry Seem Like A Breeze" Arkivert 2019-07-17 ved Wayback Machine., The Voice, 13. august 2011.
  19. ↑ Sarah White, Roxy Harris and Sharmilla Beezmohun (red.), A Meeting of the Continents: The International Book Fair of Radical Black and Third World Books – Revisited. History, Memories, Organisation, and Programmes 1982–1995, London: New Beacon Books, 2005, p. 197.
  20. ↑ "Poet is set to share her skill[daud lenkje]", Leicester Mercury, 19. februar 2010.
  21. ↑ {{citation|title= Supported artists — Renaissance One |url=http://www.renaissanceone.co.uk/jean-binta-breeze/
  22. ↑ 23,0 23,1 «Jean 'Binta' Breeze», Lost Legends, arkivert frå originalen 21. oktober 2017, henta 21. oktober 2017 
  23. ↑ «Glastonbury 2010: the lineup in full», Guardian, 14. april 2010 
  24. ↑ 25,0 25,1 Kelly Hilditch (9. juli 2005), Jean Binta Breeze — ‘I translated Isaiah into a Rastaman preaching’ 
  25. ↑ «Marxism 2006 festival of resistance this week», Socialist Worker, 8. juli 2006 
  26. ↑ «Best literature festivals in the North: Autumn 2016», The Skinny 
  27. ↑ 28,0 28,1 Henry (5. mars 1999), «The NI Interview - Jean 'Binta' Breeze», New Internationalist (310) 
  28. ↑ «Jean ‘Binta’ Breeze performs her celebrated poem ‘Simple Tings’». The Forum. BBC. 
  29. ↑ Narain 2004, s. 110.
  30. ↑ Lorna Sage; Germaine Greer; Elaine Showalter, red. (1999), The Cambridge Guide to Women's Writing in English, Cambridge University Press, s. 86 
  31. ↑ Bernardine Evaristo (11. august 2011), Third World Girl, By Jean "Binta" Breeze (Review) 
  32. ↑ Diane Davies (2014), «5.2.1», Varieties of Modern English: An Introduction, Routledge 
  33. ↑ EPISODES / GLOBAL EMPIRE. S3E49. A TRIBUTE TO CLR JAMES, arkivert frå originalen 21. oktober 2017, henta 21. oktober 2017 
  34. ↑ Andy Bull (21. august 2017), «West Indies players and fans alike left out in the cold and horribly exposed», The Guardian 
  35. ↑ Jean Binta Breeze, Upstream, poetryarchive.org 
  36. ↑ Maya Jaggi (4. mai 2002), «Poet on the front line», The Guardian 
  37. ↑ Elisabeth Mahoney, «Radio review: Out of the Vortex», The Guardian, 8. februar 2011.
  38. ↑ Carol Rumens (3. april 2017), «Poem of the week: Tweet Tweet by Jean ‘Binta’ Breeze», Guardian 
  39. ↑ «Teaching the Wife of Bath through Adaptation», Global Chaucers, henta 10. oktober 2017 
  40. ↑ Honorary Creative Writing Fellows, School of English, University of Leicester.
  41. ↑ «Supplement No. 1», London Gazette (60173): 14, 16. juni 2012 
  42. ↑ Queen's birthday honour's list 2012: MBE, The Guardian, 16 juni 2012.
  43. ↑ Basil Walters, «Lifetime Award for Jean 'Binta' Breeze», Jamaica Observer, arkivert frå originalen 14. april 2019, henta 14. april 2019 
  44. ↑ «Jamaica Poetry Fest a night of fun, depth and blackness», jamaica-gleaner.com (på engelsk), 21. august 2018, henta 14. april 2019 
  45. ↑ Tempest, Kate (2. september 2018). «Seven questions for seven poets». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
Bibliografi
  • Narain, Denise DeCaires (2004), Contemporary Caribbean Women's Poetry: Making Style, Psychology Press 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Dikt og framføringar