Køyretøydekorasjon i Sør-Asia er ein tradisjon for å utsmykka køyretøy med og utan motor i Afghanistan, Bangladesh, India, Nepal og Pakistan. Særleg lastebilar i området er kjende for rike dekorasjonar, men ein kan også pynta bussar, bilar, rickshawar og vogner.
Køyretøy kan dekorerast med tekstil, tre, metall og plastikk og måleri av mange ulike slag. Ein kan til dømes måla mønster, tekst, blomar, dyr, personar og ulike symbol på køyretøya. Dekoreringa kan ha ulike regionale og personlege preg. Ho blir utført av særskilde yrkesgrupper.
Skikken med køyretøydekorasjon går tilbake til før utviklinga av motorkøyretøy. Tidlegare kunne ein pynta berestolar, haudaer, vogner og trekk- og ridedyr som esel, elefantar, kamelar og okser. Skikken med å pynta dyr med teppe, bjøller, duskar og måling er framleis utbreidd.
På 1920-talet fekk Kohistan Bus Company dekorert bussane sine for å tiltrekka passasjerar.[1] På 1950-talet blei langtransport med lastebil vanleg i Sør-Asia, og køyretøy kunne dekorerast for å skilja seg ut og gje eigaren ein konkurransefordel.[2] Rundt same tid byrja ein å dekorera rickshawar i Bengal, der til dømes brettet på baksida av rickshawen og taket over kunne pyntast.[3]
og skikken blei overført til motoriserte rickshawar eller tuk-tukar på 1970-talet. Seinare er det blitt vanleg å bruka påklistra dekorasjonar i staden for eller i tillegg til å få køyretøyet måla direkte.[2]
Tidlege dekorasjonar av motorkøyretøy kunne vera relativt enkle religiøse motiv, som portrett av sikh-guruar eller sufi-helgenar. Gudar og etterkvart filmstjerner blei også vanlege.[4]
Tekst i form av kalligrafi eller enklare bokstavar kan innehalda dikt, utsegner, namn på gudar og religiøse leiar, og oppfordringar til å bruka hornet når ein køyrer forbi (horn please eller horn OK please).[4]
Ombygging som særleg blir gjort i Afghanistan og Pakistan kan gje eit ekstra nivå på toppen av køyretøyet som kan bli brukt til ekstra last eller som sovestad.[1] Det er vanleg å bruka treverk som materiale i Quetta og Peshawar, medan plastikk er vanlegare i Rawalpindi. På landsbygda i Sind kan ein bruka kamelbein til dekorasjonar.[1]
Køyretøydekorasjon blir utført av spesialistar som kvar kan ha sitt område dei konsentrerer seg om.[1]
Mange av dekorasjonane på sørasiatiske køyretøy har ein lukkebringande funksjon. Bilde av demonfjes eller sko hengd frå undersida av køyretøyet kan vera meint å skremma vekk ulukke eller det vonde auget.[2]
For langtransportsjåførar blir lastebilen ein heim heimefrå. Klirrande armband i førarhuset kan minna dei om konene heime.[2]