Lotten von Kræmer | |
![]() | |
Nasjonalitet | Svensk |
Statsborgarskap | Sverige |
Fødd | 6. august 1828 Stockholm |
Død |
23. desember 1912 (84 år) |
Yrke | forfattar |
Far | Robert Fredrik von Kræmer |
Mor | Maria Charlotta Söderberg |
Lotten von Kræmer på Commons |
Charlotta Lovisa von Kræmer (6. august 1828–23. desember 1912), kjend som Lotten von Kræmer, var ein svensk forfattar, feminist og velgjerar. Ho stifta det svenske litteraturakademiet Samfundet De Nio, og litteraturprisen Lotten von Kræmers pris er kalla opp etter henne.
Lotten von Kræmer var dotter av friherre Robert Fredrik von Kræmer, som var landshövding i Uppsala län. Ho hadde fire sysken og voks opp på Uppsala slott, der ho blei undervist av professorer og dosentar frå Uppsala universitet.
Familien hadde ein kulturell omgangskrins med diktarar som Geijer og Atterbom. Lotten von Kræmer gjorde seg kjend i selskapslivet for sine talet ved litterære opplesinga, tablåspel og amatørførestillingar som blei framførte på slottet og nokre gonger på Uppsala teater. Som ung danna ho ein ambisjon om å bli forfattar og tileigna seg radikale idear.
Sommaren 1847 reiste von Kræmer og familien gjennom Tyskland, Austerrike og Italia. Dette året byrja ho også langsamt å bli døv etter å ha hatt skarlagensfeber, noko som påverka henne djupt. I 1855 blei ho hemmeleg trulova med ein dosent i estetikk, Sten Johan Stenberg, men baut trulovinga i 1870, både på grunn av døvheita si og fordi Stenberg mislikte ideala og ambisjonane hennar. Ho gifta seg aldri.
I 1879 busette Lotten von Kræmer seg i Stockholm. Då faren døydde i 1880 arva ho ein stor formue som ho tok vare på, samtidig som ho gav fritt til støtte for felt ho ivra for. I åra som gjekk levde ho sjølv stadig meir spartansk og blei til slutt sett på som ein original eller ei «fillefrøken».
Lotten von Kræmer er gravlagd på Uppsala gamla kyrkogård.[1]
Av diktsamlingane til von Kræmers kan Dikter (1863), Ackorder (1870), Nya dikter (1882) og Fragment jämte andra dikter (1902) nemnast særskilt. Ho skreiv også det nyrasjonalistiske skriftet Tankar i religiösa ämnen (1866), dei novellistiske skissene Fantasiklängväxter kring verklighetens stam (1865), reiseskildringa Bland skotska berg och sjöar (1870) og dramaene Strid (1860), Felicia (1882) og Farna (1893, 1902).
Ho skipa tidsskriftet Vår tid som kom ut i tre årgangar frå 1877 til 1879.
Lotten von Kræmer ivra for sosiale reformer, mellom anna for rettane til kvinner, og i 1872 grunnla ho det første stipendfondet for kvinnelege studentar ved Uppsala universitet. Ho gav også pengestøtte til tidsskriftet Ord och Bild, Fredrika Bremer-förbundet, Handarbetets vänner og Östermalms arbetsstuga för fattiga barn.
Von Kræmer var også aktiv i kampen for kvinneleg røysterett, og var ein av dei største bidragsytarane til Landsföreningen för kvinnans politiska rösträtt (LKPR). Under den internasjonale røysterettskongressen i Stockholm i juni 1911, då rørsla heldt eit opptog gjennom byen, stoppa han opp utanfor balkongen hennar.[2]
Lotten von Kræmer stifta Samfundet De Nio og testamenterte seinare eigedommen sin til verksemda, noko som gav grunnlaget for Lotten von Kræmers pris. Hennar Samlade skrifter blei gjevne ut av gruppa i 1918.[3]
Denne litteraturartikkelen som har med Sverige å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. |