Ole Paus
| Ole Paus | |||
 | |||
| Fødd | 9. februar 1947 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Oslo | ||
| Død | 12. desember 2023 (76 år) | ||
| Dødsstad | Drammen kommune | ||
| Opphav | Noreg | ||
| Aktiv | 1970–2016 | ||
| Sjanger | vise | ||
| Instrument | gitar, vokal | ||
| Plateselskap | Kirkelig Kulturverksted | ||
| Verka som | visesanger, skribent, låtskrivar, plateartist, programleiar | ||
| Far | Ole Paus | ||
| Gift med | Anne-Karine Strøm, Randi Heide, Benedicte Paus | ||
| Sambuar med | Henny Moan | ||
| Born | Marcus Paus | ||
| Prisar | Spellemannprisen i visesang, Leif Justers ærespris, Tekstforfatterfondets ærespris, Booth-prisen, Solprisen, Årets spellemann, Juryens hederspris i Spellemannprisen, Lytterprisen, Anders Jahres Kulturpris, Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Ole Christian Paus (9. februar 1947–12. desember 2023) var ein norsk forfattar, musikar og songar. Han var særleg kjend som visesongar, men framførte også mellom anna salmar. Paus var programleiar for prateprogram på TV2 og TV3.
Ole Paus vann Spellemannprisen 1976 i klassen visesong for albumet I anstendighetens navn og Gammleng-prisen i klassen vise i 1995. I 2001 mottok han Alf Prøysens Ærespris. Han fekk juryens heiderspris under Spellemannprisen 1998 og blei Årets spellemann 2013.
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]Paus var son av generalmajor Ole Otto Paus, og høyrer til slekta Paus som har ei lang historie i Noreg. Han har ein bror. Ole Paus voks opp i Oslo, Trondheim og Stockholm, der faren var norsk militærattaché på 1950-talet, og bur på Frogner i Oslo.
Ole Paus var sambuar med Henny Moan og gift med Anne Karine Strøm, Randi Heide og Benedicte Paus. Komponisten Marcus Paus er son av Ole Paus og Anne Karine Strøm. Han hadde også ein son med Henny Moan og to døtrer som han adopterte saman med Randi Heide.
Musikar
[endre | endre wikiteksten]Ole Paus fekk hjelp til si første utgjeving av visesongaren Alf Cranner, som var svært begeistra for visene hans. Som 23-åring gav han ut debutplata Der ute – der inne. Alf Prøysen var også imponert, og introduserte Paus for forlaget Tiden. Året etter platedebuten gav han ut si første bok,diktsamlinga Tekster fra en trapp.
Verk
[endre | endre wikiteksten]Dikt
[endre | endre wikiteksten]- Tekster fra en trapp.
Romanar
[endre | endre wikiteksten]- Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller (1974)
- Endelig alene (1984)
- Milunia (1985)
- Kjære Kongen (2002)
Revyar
[endre | endre wikiteksten]- Ikke gjør som mora di sier (1987)
- For fattig og rik (1988)
- Norge mitt Norge (1991)
- Sammen igjen (1992)
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]- Der ute - der inne (1970)
- Garman (1972)
- Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973)
- Ole Bull Show (1973)
- Zarepta (1974)
- Lise Madsen, Moses og de andre (med Ketil Bjørnstad) (1975)
- I anstendighetens navn (1976)
- Paus-posten (1977)
- Nye Paus-posten (1977)
- Sjikaner i utvalg (1978)
- Kjellersanger (1979)
- Noen der oppe (1982)
- Bjørnstad/Paus/Hamsun (med Ketil Bjørnstad) (1982)
- Svarte ringer (1982)
- Grensevakt (1984)
- Muggen manna (1986)
- Stjerner i rennesteinen (1989)
- Salmer på veien hjem (med Kari Bremnes og Mari Boine)(1991)
- Biggles' testamente (1992)
- Hva hjertet ser (1995)
- Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten (1995)
- To Rustne Herrer (med Jonas Fjeld) (1996)
- Pausposten Extra! (1996)
- Det begynner å bli et liv(1998)
- Damebesøk (med Jonas Fjeld) (1998)
- Den velsignede (2000)
- Kildens bredd (med Ketil Bjørnstad) (2002)
- Tolv Rustne Strenger (med Jonas Fjeld) (2003)
- En bøtte med lys (2004)
- Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen (2005)
- Jul i Skippergata (2006)
- Den store norske sangboka (2007)
- Paus synger Paus (2009)
- Dugnad for Haiti - Live fra Operaen (med fleire artistar) (2010)
- Mitt lille land (med fleire artistar (2011)
- Avslutningen (2013)
- Frolandia (2015)
- Sanger fra gutterommet (2016)
- 1970-tallet (2019)
- 1980-tallet (2019)
- Så nær, så nær (2020)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Ole Paus» frå Wikipedia på bokmål, den 14. mai 2010.
