Ottar Svarte (norrønt: Óttarr Svarti), fødd på 900-talet og død etter 1027, var ein islandsk skald. Tilnamnet hans knyter han til ein tradisjon om at han var «mørk», enten av utsjånad eller av lynne.
Utanom at Ottar Svarte truleg var frå Island, veit vi ikkje noko om hans familie eller oppvekst. Det er einast nemnt i Heimskringla (Soga om Olav den Heilage) at han var systerson til Sigvat Skald.
I Skaldatal[1] er han ført opp som skald hos desse kongane:
Han er nemnt mange stader i dei norrøne kongesogene, til dømes i Soga om Olav den Heilage, Knytlingesaga og Fagerskinna. I Skaldskaparmål[2] har Snorre sitert strofer frå mange av dikta hans.
I den korte islendingessoga «Tåtten om Ottar Svarte»[3] (Óttars þáttr svarta) blir det fortalt at Ottar gjorde eit kjærleiksdikt (mansǫngr) til Astrid, dotter til kong Olof. Kong Olav den heilage, som vart gift med Astrid, mislikte diktet. Då Ottar seinare kom til Noreg, vart han teken til fange og kong Olav baud at han skulle drepast. Etter råd frå Sigvat Skald gjorde då Ottar eit hyllingskvad til kong Olav og som løn fekk han behalde «hovudet». Diktet vart difor seinare kalla «hovudløysinga» (hǫfuðlausn).
Dikta til Ottar Svarte er rekna som viktige, samtidige kjelder for opplysningar om dei kongane han var knytt til. Ein må likevel stille seg tvilande til nokre av dei overlag rosande opplysningane om Olav den Heilage i hyllingskvadet «Hovudløysinga», særleg med tanke på bakgrunnen for diktet. Skildringane, særleg av hendingane i England, er historisk tvilsame.[Note 1]
Den islandske filologen Finnur Jónsson skreiv dette om Ottar Svarte: «Ottar hører bestemt til de bedre skjalde ved sine anskuelige skildringer, flugt og kraft i fremstillingen ligesom også ved sit i det hele udmærkede skjaldesprog.»[4]
Desse dikta av Ottar Svarte er kjende i dag: