Phil Minton (fødd 2. november 1940) er ein jazz/fri improvisasjon-vokalist og trompetist.
Han er kanskje mest kjend for den totalt fri improvisasjonsteknikken som han brukar nå han syng med lydar av raping, skrik og gisp.
- A Doughnut in Both Hands (Rift, 1981)
- Voice of America med Fred Frith, Bob Ostertag (Rift, 1982)
- Ways med Veryan Weston (ITM, 1987)
- The Berlin Station (FMP, 1988)
- Mouthful of Ecstasy (Les Disques Victo, 1996)
- My Chelsea med Noel Akchote, Lol Coxhill (Rectangle, 1997)
- Two Concerts (FMP, 1998)
- A Doughnut in One Hand (FMP, 1998)
- Apples of Gomorrah med John Butcher (GROB, 2002)
- Mopomoso Solos 2002 med Chris Burn, Lol Coxhill (Emanem, 2004)
- Five Men Singing (Les Disques Victo, 2004)
- Constant Comments med Fred Van Hove (FMR, 2005)
- The Enigma Carols (Recorded, 2005)
- Scatter med Pat Thomas (FMR, 2007)
- Tasting med Sophie Agnel (Another Timbre, 2007)
- Slur (Emanem, 2007)
- No Doughnuts in Hand (Emanem, 2008)
- Midhopestones med Michel Doneda (Another Timbre, 2009)
- Fragments of the Cadastre med Michel Doneda (Another Timbre, 2010)
- Anicca (Dancing Wayang, 2011)
- The Knowledge of Its Own Making med Simon Fell (Huddersfield Contemporary, 2014)
- A Doughnut's End (Fataka, 2015)
- Leandre - Minton (Fou, 2017)
- Say Yes. Till nr. (Neos, 2018)
- Ductus Pneumaticus med Torsten Muller (WhirrbooM! 2018)
- Blasphemious Fragments (Rastascan, 2019)
Med Mike Westbrook
- Plays for the Record (Transatlantic, 1976)
- Goose Sauce (Original, 1978)
- Mama Chicago (RCA, 1979)
- Bright as Fire (Original, 1980
- The Paris Album (Polydor, 1981)
- The Cortège (Original, 1982)
- On Duke's Birthday (hat Art, 1985)
- Off Abbey Road (Enja, 1990)