| Progressiv folk | |||
| Stilmessig opphav | |||
|---|---|---|---|
| Kulturelt opphav | 1930-åra i USA | ||
| Typiske instrument | |||
| Avleidde former | |||
| Andre emne | |||
| *Psykedelisk folk | |||
Progressiv folk var opphavleg ein type USA-amerikansk folkemusikk som baserte seg på ein progressiv politisk agenda, men i Storbritannia vat omgrepet knytt til ein musikalsk undersjanger. Som musikksjanger vert omgrepet nytta om understilen av visesong som kom etter visesongen til Bob Dylan og la til nye komplekse lag av musikk og tekst, ofte med forskjellige etniske innslag.[1]
Viktige artistar innan progressiv folk i USA var Pete Seeger og Woody Guthrie, som påverka musikarar som Bob Dylan og Joan Baez i 1960-åra.
Undersjangrar av progressiv folk igjen er psykedelisk folk, folk baroque og progressiv country. Psykedeliske folk oppstod i USA på 60-talet med band som The Holy Modal Rounders, Kaleidoscope, It's a Beautiful Day og Peanut Butter Conspiracy, og frå desse følgde Byrds, Jefferson Airplane, Grateful Dead og Quicksilver Messenger Service.[2] Britiske og irske psykedeliske folkeband og artistar var Donovan, Incredible String Band, Third Ear Band, Quintessence, Comus, Dando Shaft, Trees, Spyrogyra, Forest og Jan Dukes De Grey.
I Storbritannia oppstod ei gruppe artistar som blanda amerikanske musikkstilar med engelsk folkemusikk og skapte ein særeigen form for fingerstilgitarspeling kalla folk baroque med artistar som Davy Graham, Martin Carthy, Bert Jansch og John Renbourn.[3] I 1970-åra følgde artistar som Nick Drake, Tim Buckley og John Martyn.[4]
Country folk oppstod som ei blanding av progressiv folk og country etter Dylan hadde vitja Nashville for å spele inn Blonde on Blonde i 1966. Artistar som følgde denne retninga vidare var artistar som John Denver og Emmylou Harris.[5]